Ballade og Ultima
Tone Olsen <toneSPAMFILTER@tidsskriftforeningen.no (Fjern SPAMFILTER fra adressen)>
Samtidsmusikk, kritikk og kritikeren
Skal anmelderne felle dom over musikken eller guide oss? Får samtidsmusikkritikken plass i den offentlige samtalen? Og hvem er portvokterne, hvem blir hørt? Det var mange spørsmål og mange gode synspunkter og innspill som kom opp under livedebatten på Ultima mellom Synne Skouen, Eystein Sandvik, Anne Hilde Neset og Jørgen Karlstrøm, ledet av Ballades redaktør.
– Skriv så enkelt som mulig. Men ikke enklere enn det, sa Eystein Sandvik under debatten om kritikk og kritikerens rolle i den moderne kritikken av samtidsmusikken. Sandvik er NRKs hovedanmelder innen klassisk og samtidsmusikk, og har vært i NRK siden 1999.
Et av mange viktige moment komponist, journalist og kritiker Synne Skouen pekte på var musikkritikken i den offentlige samtalen og som historieskriving: – Det ligger et element av historieskriving, faktisk, i den offentlige samtalen rundt musikk og kritikken av den. Det skrives historie, på sett og vis, når man skriver anmeldelser. Fordi senere vil kritikken bli hentet opp igjen, og man vil stille seg spørsmålet: Hvordan ble denne musikken tatt i mot? Også derfor er den viktig.
Paneldebatten var et samarbeid mellom Ultima Context og Ballade, og fant sted foran et live publikum på Sentralen i Oslo under Ultimafestivalen 2020. Det solide panelet vi hadde med oss diskuterte dilemmaer og løsninger i samtidsmusikkritikken, og bestod foruten Sandvik og Skouen av Jørgen Karlstrøm, styreleder i TONO og Komponistforeningen, og Anne Hilde Neset, tidligere leder av nyMusikk og i det britiske musikkmagasinet The Wire, nå direktør på Kunstnernes Hus i Oslo. Redaktør i Ballade, Guro Kleveland, ledet debatten.
I diskusjonen om samtidsmusikkformidling luftet vi både uenigheter og konstruktive ideer og tanker – og vi håper vi har bidratt med noen nyttige innspill til så vel kritikere som redaktører, kunstnere som organisasjoner.
Debatten ble arrangert under koronapandemien, og hadde derfor et svært begrenset fysisk publikum. Deltakeroppslutningen må allikevel kunne sies å ha vært stor, under omstendighetene, med rundt 15 mennesker i salen, i tillegg til panelet.
På arrangementet på Facebook (man måtte «kjøpe» gratisbillett for å komme inn pga smittevern og -sporing) var det «utsolgt».
Podkastversjonen av debatten ble postet i Ballade radio 4. november 2020, og har til nå (12. nov. 2020) blitt lastet ned for lytting 76 ganger – som er et nokså høyt antall i Ballades podkasthistorikk så langt.
Podkastversjonen av debatten har blitt delt av privatpersoner på Facebook, blant dem komponister og utøvende musikere, som gjør at vi får god spredning og bygger god kjennskap til Ballade radio.
Vi har i tillegg sendt lenken til debatten i podkastversjon til NRK P2s «Spillerom», og vært i kontakt med sentrale folk i NRKs kulturavdeling for å sondere mulighetene for at statskanalen kan sende utdrag av episoden eller på andre måter bruke materialet i sine redaksjonelle saker.
Medvirkende: Eystein Sandvik – anmelder/kritiker/musikkjournalist NRK Synne Skouen – komponist, kritiker, skribent Jørgen Karlstrøm – styreleder i TONO og Komponistforeningen
Anne Hilde Neset – tidl. leder i nyMusikk og tidl. redaktør i The Wire, nå direktør på Kunstnernes Hus Moderator: Guro Kleveland – redaktør i Ballade
Lenke til debatten i Ballade radio (podkast): Spotify: https://open.spotify.com/episode/2LN37Y3rjIvX1McPDWSbdV?go=1&utm_source=embed_v3&t=0&nd=1
Soundcloud: https://soundcloud.com/balladepodden/ultima-paneldebatt-musikkritikk
Apple Podkast: https://podcasts.apple.com/no/podcast/ultima-og-ballade-gir-samtidsmusikken-kontekst/id1248811032?i=1000494619842
….og ellers der du hører dine podkaster.
Ute nå
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.
Marte Michelets essay er utsett igjen. Tema for årets andre nummer av Prosa er «grenseverdi», noko som viser til dei verdiladde vurderingane som ligg til grunn når grenser blir sette eller flytta, og til kva som kan oppstå når grenser blir kryssa.
Helge Rønning og Tore Slaatta: Når støvet har lagt seg: En analyse av Ways of Seeing (essay)
Biskop Kari Veiteberg og Rolv Nøtvik Jakobsen: The New Gospel, film av Milo Rau, anmeldelse
Lars Norén (1944-2021). Tekster av Roland Lysell, Barbro Westlin, Amélie Wendling, Karl Svantesson
Intervjuer med Robert Wilson,. Ingrid Lorentzen, Ellen Ruge, laurent Chétouane,Tormod Lindgren
Teater post Covid-19:Festivalen Under the Radar (NYC), 2021Intervju med Sven Åge Birkeland, BIT teatergarasjen
To stream or not to stream
Hva er
Det første nummeret i 2021 markerer at det har gått ti år siden de arabiske opprørene startet. Gnist-samtalen er med Bjørn Olav Utvik. Les om den lange kampen for å bevare et populært utfartsområde utenfor Tromsø i artikkelen om Kampen om Finnheia. Nr 1 kom ut til 8. mars, og det er også artikler om to spennende – og ulike – kvinnepionerer: stemmerettsforkjemperen Emmeline Pankhurst og kvinne- og antikrigsaktivisten Clara Zetkin.
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.