Etterlyser tidsskriftløft

Tidsskrifter har eksistert i Norge helt siden 1600-tallet, og vært en viktig del av norsk skriftkultur. Nå roper Norsk tidsskriftforening varsku, mange sliter.

- Tidsskriftene blir stadig viktigere, og må sikres gode vilkår framover, særlig når resten av norsk presse er under press. Tidsskriftene er viktige aktører i et demokrati. Vi etterlyser derfor et tidsskriftløft som monner. Tidsskriftene har ikke blitt regnet med i de store strategiene i medie- og kulturpolitikken, og har slik havnet bakerst i køen. Nå må det være tidsskriftene sin tur, sier Bente Riise, generalsekretær i Norsk tidsskriftforening. 

Tidsskriftforeningen ble opprettet i 2005, og har i dag 91 medlemmer, både allmennkulturelle og vitenskapelige tidsskrifter. De er viktige formidlere av fag og forsking på ulike felt, og premissleverandører for den offentlige debatten. Riise mener at tidsskriftene har vært til dels både gjemt og glemt.

- Det er viktig at tidsskriftene er synlige og holder tritt med utviklingen, både redaksjonelt og økonomisk. De må også kunne ta gode valg for digitalisering. Det er en svært forvirrende tid for både utgivere og redaksjoner når det gjelder papir og nett. Ingen har fasiten, sier Riise.

Tidsskriftforeningen skal satse mer på kompetanseheving og profilering, og å bli en sterkere pådriver for bedre rammevilkår for medlemmene sine. Nullmoms for digitale tidsskrifter blir en viktig sak.   

- Mange tidsskrifter må trylle for å holde driften i gang. Derfor må vi som forening være både vaktbikkje og kreativ medspiller med myndighetene og andre for å gjøre situasjonen bedre for de viktige tidsskriftene, sier Riise.