- For tiden er det uendelig mange viktige spørsmål knyttet til det å bevare og tilgjengeliggjøre fortidens og nåtidens arkiver, og disse trenger å løftes frem, belyses og besvares i større grad, sier Heidi Meen, redaktør i tidsskriftet Arkheion.

- Tidsskrifta forsøker jo å starta ein større samtale enn den som forsvinn i den daglege nyhendestraumen. Eg tenkjer at det å ta samtalen ut av papirsidene og over i debattarrangement er noko som blir viktigare no, seier Ingrid Baltzersen, redaktør i Gnist Marxistisk tidsskrift.

- Tidsskriftene og redaktørene må bli flinkere til å synliggjøre at tidsskrift koster penger. Jeg tror nok innimellom at det hersker en idé om at tidsskrifter lages på dugnadsbasis, og derfor ikke trenger så mye, men sånn er det jo ikke, sier Julie Rongved Amundsen, redaktør i Scenkunst.no.

 - De fleste svarer ja til å være fagfelle, og det går stort sett greit å få tak i anmeldere, selv om de verken får betaling eller noen særlig «ære», sier de tre redaktørene i Edda, tidsskriftet for nordisk litteraturvitenskap.

- Eg trur du har godt av å tvinge deg sjølv til å sjå verda frå fleire sider, lære noko som du i utgangspunktet ikkje hadde tenkt å lære noko om, fordjupa deg i tema som ikkje nødvendigvis er aktuelle no, seier Knut Aastad Bråthen, redaktør i Syn og Segn.

- I vår verden er det slik at «alle» nå er fotografer. Vi tror vår beste rolle er å ikke favne alt, men ha fokus på kvalitet og saker som kan inspirere til dedikasjon og fordypning, sier Hans Olav Forsang, redaktør i Fotografi.

- Jeg tror vi trenger å lese uten at det blinker varsler i fanen ved siden av. I tidsskrift skal vi tenke langsomt og grundig, og det må leserne våre også få lov til. Ikke minst å lese langt. Ikke for lengdens skyld, men fordi det noen ganger trengs. I møte med nye medier kan det være vel så radikalt å holde fast i papirformatet, sier Hanne Linn Skogvang, redaktør i Fett.

- Vi tenkte det var flere som oss der ute, som lengtet etter et trykket tidsskrift som tilgjengeliggjør de skeive historiene, utrykkene og bevegelsene gjennom «slow journalism» og en klype akademia. En av de to redaktørene i MELK, Martine Næss Johansen, forteller at hver eneste nye abonnent mottar en liten seiersdans i redaksjonen - vi feirer hvert nye navn på lista, uten at de vet det.
.

- Tidsskriftene må være mer tilstede i kampen om leserne. Jeg ser for meg tidsskriftenes «Spotify» - altså en tidsskriftstrømmetjeneste, hvor jeg kan kjøpe meg tilgang til nedlasting av x-antall artikler i året. Økonomien begrenser hvor mange tidsskrift man kan abonnere på, og det vil gi mulighet til å orientere seg bredere i mangfoldet av tidsskrifter, sier Astrid Renland, redaktør i Albertine, et tidsskrift om sexarbeid som fenomen og politikk.  

.

– Etter at Kulturrådet sluttet å støtte oss for tre år siden, har det ikke vært mulig å dekke alle utgiftene - selv om alt redaksjonelt arbeid gjøres gratis. Vi har derfor bestemt at vi må kaste kortene nå, sier Unn Christensen, redaktør i tidsskriftet STEMMER. I tretten år har de gjennom konkurranser og i spaltene fått frem mange nye litterære stemmer.  

.

- Eg håper og trur at dei fem årgangane med Mellom har bidratt på ein måte som korkje dei andre, etablerte litteraturtidsskrifta, dags- eller vekepressa kan. Dette er tidsskrifta si viktigaste rolle, synest eg. Men eg meiner det framleis er sant, at det er i tidsskrifta det skjer! Det skjer berre ikkje så fort. Og dermed kan det skje grundig, utviklande, inkluderande og opplysande, seier Ida Hove Solberg, redaktør i MELLOM.