Redaktørintervjuer
- Inspira er et vitenskapelig tidsskrift som formidler fag og forskning som er særlig viktig for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere, forteller Ann-Chatrin Leonardsen, redaktør i Inspira. Hun ønsker å nå ut til flere, både studenter og andre.
Nylig republiserte tidsskriftet Michael en medisinsk doktorgrad fra 1986 om koleraepidemien i Christiania i 1853. Likheten mellom koleraepidemien og vår koronapandemi er mange, forteller redaktør Magne Nylenna.
- Med Filologen slår vi et slag for dyrkingen av ny litteratur, og prioriterer derfor uutgitte forfattere, sier Daniel Røkholt, redaktør i Filologen. Han vil at leserne kan plukke opp en utgivelse og ta pulsen på den norske litterære underskogen
- Eg er ganske nøgd med at Vinduet dei siste åra har kombinert djuptloddande, kritiske essays – det vere seg om økolitteratur, den russiske revolusjonen, minnekunst etter 22. juli eller forfattarskapen til W.B. Yeats – med mange andre, og ofte ganske morosame format, seier Maria Horvei, redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet. Ho blir ekstra glad når ho får fantastisk gode tekstar, fordi ho spurte rett person om å skrive om rett tema.
- For tiden er det uendelig mange viktige spørsmål knyttet til det å bevare og tilgjengeliggjøre fortidens og nåtidens arkiver, og disse trenger å løftes frem, belyses og besvares i større grad, sier Heidi Meen, redaktør i tidsskriftet Arkheion.
- Tidsskrifta forsøker jo å starta ein større samtale enn den som forsvinn i den daglege nyhendestraumen. Eg tenkjer at det å ta samtalen ut av papirsidene og over i debattarrangement er noko som blir viktigare no, seier Ingrid Baltzersen, redaktør i Gnist Marxistisk tidsskrift.
- Tidsskriftene og redaktørene må bli flinkere til å synliggjøre at tidsskrift koster penger. Jeg tror nok innimellom at det hersker en idé om at tidsskrifter lages på dugnadsbasis, og derfor ikke trenger så mye, men sånn er det jo ikke, sier Julie Rongved Amundsen, redaktør i Scenkunst.no.
- De fleste svarer ja til å være fagfelle, og det går stort sett greit å få tak i anmeldere, selv om de verken får betaling eller noen særlig «ære», sier de tre redaktørene i Edda, tidsskriftet for nordisk litteraturvitenskap.
- Eg trur du har godt av å tvinge deg sjølv til å sjå verda frå fleire sider, lære noko som du i utgangspunktet ikkje hadde tenkt å lære noko om, fordjupa deg i tema som ikkje nødvendigvis er aktuelle no, seier Knut Aastad Bråthen, redaktør i Syn og Segn.
- I vår verden er det slik at «alle» nå er fotografer. Vi tror vår beste rolle er å ikke favne alt, men ha fokus på kvalitet og saker som kan inspirere til dedikasjon og fordypning, sier Hans Olav Forsang, redaktør i Fotografi.
- Jeg tror vi trenger å lese uten at det blinker varsler i fanen ved siden av. I tidsskrift skal vi tenke langsomt og grundig, og det må leserne våre også få lov til. Ikke minst å lese langt. Ikke for lengdens skyld, men fordi det noen ganger trengs. I møte med nye medier kan det være vel så radikalt å holde fast i papirformatet, sier Hanne Linn Skogvang, redaktør i Fett.
- Vi tenkte det var flere som oss der ute, som lengtet etter et trykket tidsskrift som tilgjengeliggjør de skeive historiene, utrykkene og bevegelsene gjennom «slow journalism» og en klype akademia. En av de to redaktørene i MELK, Martine Næss Johansen, forteller at hver eneste nye abonnent mottar en liten seiersdans i redaksjonen - vi feirer hvert nye navn på lista, uten at de vet det.
.
- Tidsskriftene må være mer tilstede i kampen om leserne. Jeg ser for meg tidsskriftenes «Spotify» - altså en tidsskriftstrømmetjeneste, hvor jeg kan kjøpe meg tilgang til nedlasting av x-antall artikler i året. Økonomien begrenser hvor mange tidsskrift man kan abonnere på, og det vil gi mulighet til å orientere seg bredere i mangfoldet av tidsskrifter, sier Astrid Renland, redaktør i Albertine, et tidsskrift om sexarbeid som fenomen og politikk.
.
– Etter at Kulturrådet sluttet å støtte oss for tre år siden, har det ikke vært mulig å dekke alle utgiftene - selv om alt redaksjonelt arbeid gjøres gratis. Vi har derfor bestemt at vi må kaste kortene nå, sier Unn Christensen, redaktør i tidsskriftet STEMMER. I tretten år har de gjennom konkurranser og i spaltene fått frem mange nye litterære stemmer.
.
- Eg håper og trur at dei fem årgangane med Mellom har bidratt på ein måte som korkje dei andre, etablerte litteraturtidsskrifta, dags- eller vekepressa kan. Dette er tidsskrifta si viktigaste rolle, synest eg. Men eg meiner det framleis er sant, at det er i tidsskrifta det skjer! Det skjer berre ikkje så fort. Og dermed kan det skje grundig, utviklande, inkluderande og opplysande, seier Ida Hove Solberg, redaktør i MELLOM.
Ute nå
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.
Marte Michelets essay er utsett igjen. Tema for årets andre nummer av Prosa er «grenseverdi», noko som viser til dei verdiladde vurderingane som ligg til grunn når grenser blir sette eller flytta, og til kva som kan oppstå når grenser blir kryssa.
Helge Rønning og Tore Slaatta: Når støvet har lagt seg: En analyse av Ways of Seeing (essay)
Biskop Kari Veiteberg og Rolv Nøtvik Jakobsen: The New Gospel, film av Milo Rau, anmeldelse
Lars Norén (1944-2021). Tekster av Roland Lysell, Barbro Westlin, Amélie Wendling, Karl Svantesson
Intervjuer med Robert Wilson,. Ingrid Lorentzen, Ellen Ruge, laurent Chétouane,Tormod Lindgren
Teater post Covid-19:Festivalen Under the Radar (NYC), 2021Intervju med Sven Åge Birkeland, BIT teatergarasjen
To stream or not to stream
Hva er
Det første nummeret i 2021 markerer at det har gått ti år siden de arabiske opprørene startet. Gnist-samtalen er med Bjørn Olav Utvik. Les om den lange kampen for å bevare et populært utfartsområde utenfor Tromsø i artikkelen om Kampen om Finnheia. Nr 1 kom ut til 8. mars, og det er også artikler om to spennende – og ulike – kvinnepionerer: stemmerettsforkjemperen Emmeline Pankhurst og kvinne- og antikrigsaktivisten Clara Zetkin.
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.