- Med Filologen slår vi et slag for dyrkingen av ny litteratur, og prioriterer derfor uutgitte forfattere, sier Daniel Røkholt, redaktør i Filologen. Han vil at leserne kan plukke opp en utgivelse og ta pulsen på den norske litterære underskogen
- Eg er ganske nøgd med at Vinduet dei siste åra har kombinert djuptloddande, kritiske essays – det vere seg om økolitteratur, den russiske revolusjonen, minnekunst etter 22. juli eller forfattarskapen til W.B. Yeats – med mange andre, og ofte ganske morosame format, seier Maria Horvei, redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet. Ho blir ekstra glad når ho får fantastisk gode tekstar, fordi ho spurte rett person om å skrive om rett tema.
- For tiden er det uendelig mange viktige spørsmål knyttet til det å bevare og tilgjengeliggjøre fortidens og nåtidens arkiver, og disse trenger å løftes frem, belyses og besvares i større grad, sier Heidi Meen, redaktør i tidsskriftet Arkheion.
- Tidsskrifta forsøker jo å starta ein større samtale enn den som forsvinn i den daglege nyhendestraumen. Eg tenkjer at det å ta samtalen ut av papirsidene og over i debattarrangement er noko som blir viktigare no, seier Ingrid Baltzersen, redaktør i Gnist Marxistisk tidsskrift.
- Tidsskriftene og redaktørene må bli flinkere til å synliggjøre at tidsskrift koster penger. Jeg tror nok innimellom at det hersker en idé om at tidsskrifter lages på dugnadsbasis, og derfor ikke trenger så mye, men sånn er det jo ikke, sier Julie Rongved Amundsen, redaktør i Scenkunst.no.
- De fleste svarer ja til å være fagfelle, og det går stort sett greit å få tak i anmeldere, selv om de verken får betaling eller noen særlig «ære», sier de tre redaktørene i Edda, tidsskriftet for nordisk litteraturvitenskap.
- Eg trur du har godt av å tvinge deg sjølv til å sjå verda frå fleire sider, lære noko som du i utgangspunktet ikkje hadde tenkt å lære noko om, fordjupa deg i tema som ikkje nødvendigvis er aktuelle no, seier Knut Aastad Bråthen, redaktør i Syn og Segn.
- I vår verden er det slik at «alle» nå er fotografer. Vi tror vår beste rolle er å ikke favne alt, men ha fokus på kvalitet og saker som kan inspirere til dedikasjon og fordypning, sier Hans Olav Forsang, redaktør i Fotografi.
- Jeg tror vi trenger å lese uten at det blinker varsler i fanen ved siden av. I tidsskrift skal vi tenke langsomt og grundig, og det må leserne våre også få lov til. Ikke minst å lese langt. Ikke for lengdens skyld, men fordi det noen ganger trengs. I møte med nye medier kan det være vel så radikalt å holde fast i papirformatet, sier Hanne Linn Skogvang, redaktør i Fett.
- Vi tenkte det var flere som oss der ute, som lengtet etter et trykket tidsskrift som tilgjengeliggjør de skeive historiene, utrykkene og bevegelsene gjennom «slow journalism» og en klype akademia. En av de to redaktørene i MELK, Martine Næss Johansen, forteller at hver eneste nye abonnent mottar en liten seiersdans i redaksjonen - vi feirer hvert nye navn på lista, uten at de vet det.
.
- Tidsskriftene må være mer tilstede i kampen om leserne. Jeg ser for meg tidsskriftenes «Spotify» - altså en tidsskriftstrømmetjeneste, hvor jeg kan kjøpe meg tilgang til nedlasting av x-antall artikler i året. Økonomien begrenser hvor mange tidsskrift man kan abonnere på, og det vil gi mulighet til å orientere seg bredere i mangfoldet av tidsskrifter, sier Astrid Renland, redaktør i Albertine, et tidsskrift om sexarbeid som fenomen og politikk.
.
– Etter at Kulturrådet sluttet å støtte oss for tre år siden, har det ikke vært mulig å dekke alle utgiftene - selv om alt redaksjonelt arbeid gjøres gratis. Vi har derfor bestemt at vi må kaste kortene nå, sier Unn Christensen, redaktør i tidsskriftet STEMMER. I tretten år har de gjennom konkurranser og i spaltene fått frem mange nye litterære stemmer.
.
- Eg håper og trur at dei fem årgangane med Mellom har bidratt på ein måte som korkje dei andre, etablerte litteraturtidsskrifta, dags- eller vekepressa kan. Dette er tidsskrifta si viktigaste rolle, synest eg. Men eg meiner det framleis er sant, at det er i tidsskrifta det skjer! Det skjer berre ikkje så fort. Og dermed kan det skje grundig, utviklande, inkluderande og opplysande, seier Ida Hove Solberg, redaktør i MELLOM.
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Film er en empatimaskin – Z om norsk kortfilm. Z filmtidsskrift fronter kortfilmen som et eget kunstnerisk format. I det nye nummeret av Z tar vi pulsen på kortfilmen under de tilstandene vi lever i, og retter også blikket bakover i tid til en av de store eksperimentfilmskaperne.
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
Tidsskriftdagen 2020 ble strømmet og du kan se den på vår Youtubekanal her.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.