Arkitektur N nr. 1-2017
Mellom det gamle og det nye ligger et stort spenn av muligheter, fra vedlikehold, reparasjon og restaurering til full transformasjon. Arkitektur N nr.1 presenterer blant annet kulturarenaen Sentralen, utstillingsserien Repair og restaureringen av den historiske hagen på Stend hovedgård.
Reparasjon, transformasjon
Atelier Oslo og KIMA arkitektur har transformert to gamle bankbygg i Kvadraturen til kulturarenaen Sentralen, som kombinerer det røffe og uferdige med det polerte og restaurerte. Galleri ROM har invitert tre kunstnere og arkitekter til å se potensialet i reparasjon – fra gjenbruk av utgåtte dører til stopping av votter.
På sporet av en tapt hage
Hageanlegget på Stend i Fana tilhører en av de få gjenværende hovedgårdene i Norge fra 1600-tallet. Landskapsarkitektene Annegreth Dietze-Schirdewahn, Bjørn Anders Fredriksen og Anne K. Irgens forteller om det møysommelige detektivarbeidet for å gjenskape deler av Stends historiske hageanlegg.
Sykkelhoteller
Togstasjonene i Lillestrøm og Asker har fått nye sykkelhoteller, som skal stimulere til økt bruk av sykkel og kollektivtransport. Byggene tilbyr sikker sykkelparkering som gjør det lettere å kombinere sykkel og tog, og tilfører også områdene nye kvaliteter.
Kunnskapsbygning
Den norske doktorgradsutdanningen i arkitektur har gjennomgått store endringer de siste 30 årene. En av utfordringene har vært å finne frem til en akademisk metode som passer fagfeltet. Kristina Ketola Bore har snakket med ansatte og tidligere studenter ved doktorgradsprogrammene om ambisjoner og utfordringer for arkitekturforskningen.
For det øvrige innholdet av Arkitektur N se www.arkitektur-n.no
Følg også med på vår engelskspråklige nettside www.architecturenorway.no
Ute nå
Les bl.a..; Velkommen til Tromsø – KAI-konferanse 2018 - Kongens Fortjenestemedalje x 2 - Den kommunale digitale historien – KDRS som verktøy - Digital deponering i Trondheim kommune
I MELKS dramautgave kan du lese om skeiv kultur innenfor teaterets saler, gestaltning av kjønn i teaterutdanning, oppsetninger, teatergrupper og skeive adapsjoner, Samuel Beckett, Per Aabel m.m.
Irland og Polen, motstandskamp og psykiatri. I den nye utgåva er det temasider om Polen, samtale med psykolog Arnhild Lauveng, tekstar om motstandskamp og fuglesperm, kyrkjekunst og kollektivt minne. Og noko til.
En ny generasjon kvinnelige forfattere er i ferd med å gjøre seg sterkt gjeldende i den nye norske samtidslitteraturen. Vi løfter fram noen av disse nye og interessante stemmene i nr. 1/2018.
Minerydding i Vesterålen etter 2. verdenskrig, konfirmasjonskort fra 1917, tospråklig barnebok - et språkutviklingsprosjekt, litteraturkritikk og musikkanmeldelse, dikt og prosa.
5. mai fyller Karl Marx 200 år. Det markerer vi med nytt nummer, og med at vi sammen med Manifest, Radikal Portal og Vardøger i samarbeid med Arbark inviterer til jubileumsdiskusjon.
Fra redaktøren: Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Les om kirurgi ved pylorusstenose hos spedbarn, aurikkellukking ved atrieflimmer og at hepatitt C kan utryddes.
Intervju med Tony Kushner, forfatter av Angels in America. Intervju med Romeo Castellucci om hans iscenesettelse Democracy in America, basert på Alexis de Tocqueville. Essay om Gertrude Steins Four Sanits in Three Acts, NY 1936. Krystian Lupas iscenesettelse av Kafkas Prosessen. Warszawa.
I mars kom NNM 1-18 ut, som alltid med stor bredde i innholdet. Lesereisa går fra Pyramiden på Svalbard, via skulpturkunst i Porsanger, sagnet om Raftsundet, etnisk identitet, utgravinga av Lovund-båten, sommerens fugler i fjæra på Senja, og til de gamle statuene av nordnorske folk i Nordmandsdalen i Helsingør i Danmark.
Blomster, bier og kjærlighet. Har naturen verdi i seg selv, eller bare som tjenesteyter for oss mennesker?
Tema: Kjærlighet. MELK er et skeivt kulturtidsskrift med det formål å belyse, synliggjøre og formidle skeiv kulturhistorie i Norge. I denne utgaven feirer vi kjærligheten i ulike varianter!
Tema: Skole. Hva slags skole er nødvendig for at elevene skal få utvikle sitt fulle potensial? Dette er et viktig spørsmål, ikke minst fordi det henger sammen med et enda større spørsmål. Hva slags samfunn er nødvendig for at alle mennesker skal få utvikle sitt fulle potensial – og hvordan kommer vi dit?