Arkitektur N nr. 4-2015

Planleggingen av et nytt regjeringskvartal er i gang, og diskusjonen om byggehøyder og antall kvadratmetere går høyt etter offentliggjøringen av de syv forslagene og ekspertkomiteens evaluering. 

Både politikere, planleggere og publikum ønsker seg et ”levende byrom”. Arkitektur N har vendt blikket nedover fra skyskraperne, og sett på hva som skjer på bakkeplan i de forskjellige forslagene.

 

Nytt regjeringskvartal?

Ideen om et offentlig tilgjengelig bykvartal er sentral i alle prosjektene i parallelloppdraget. Forventningen uttrykkes allerede i regjeringens bestilling: ”Bygninger og anlegg skal utformes slik at utformingen fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende”. Åpenhet, levende byrom og hensyn til historien er fremdeles en del av oppgaven, men når 200 000 kvadratmeter kontor brer seg utover den trange sentrumstomta er det fremdeles grunn til å spørre, slik Arkitektur N gjorde allerede for et år siden: “Hvor er det rom for demokrati?”

Sikkerhetskravene gjør at flere av gatene må stenges for trafikk, men området holdes åpent for gående og syklende. Men gir gjennomgang for fotgjengere et mer demokratisk byrom?

Mange av prosjektene i parallelloppdraget fyller de foreslåtte parkområdene sine med ”typisk norske” trær og busker. Antakelig er dette et svar på regjeringens ønske om fokus på norske verdier. Men hvor mange ”norske” verdier kan et bjørketre egentlig bære?

Sikkerheten tilsier også et strengt skille mellom publikum på gaten og de departementsansatte, og i de fleste prosjektene er kontakten begrenset til at man kan se hverandre, på gjensidig utstilling, eller eventuelt kjøpe kaffe i samme kaffesjappe. Det er ikke lagt opp til noen andre offentlige funksjoner på gateplan. Det er vel og bra at man ønsker seg en levende bydel, men hva skal vi egentlig i Regjeringskvartalet?

Arkitektur N stiller disse og flere andre åpne spørsmål til den kommende debatten om planleggingen av nytt regjeringskvartal.

 

Andre saker i dette nummeret:

Snapshot – et øyeblikksbilde av arkitekturen i Norge i dag

Hva er den viktigste oppgaven for arkitekturen i dag? Hva er potensialet for arkitekturen i framtiden? Med disse to spørsmålene håpet galleriet R-O-M for Kunst og Arkitektur å engasjere et utvalg av norske arkitektkontorer til å gi sitt bilde av samtiden slik den fortoner seg i arkitektfaget. Kontorenes svar spenner vidt både i form og fokus, et lappeteppe av store og små ambisjoner, tanker og erfaringer.

 

Naturlig veifinning i by og landskap

– Har vi gått oss bort? Spør landskapsarkitekt Ingvild Nesse i sin artikkel om universell utforming og den økende bruken av påklistrede ”ledelinjer” som skal hjelpe svaksynte og andre funksjonshemmede å finne veien. En ny temarapport bekrefter at mer naturlige ledelinjer og aktiv bruk av arkitektoniske elementer i veifinningen må være veien å gå.

 

 

For det øvrige innholdet av Arkitektur N se www.arkitektur-n.no

Følg også med på vår engelskspråklige nettside www.architecturenorway.no

Ute nå

I høst er det hundre år siden den russiske Oktoberrevolusjonen fant sted. oktoberrevolusjonen viste en hel verden at det ikke er naturgitt hvem som skal herske og hvem som skal herskes over. Revolusjonen var til stor inspirasjon for hele den norske arbeiderbevegelsen de første åra etter den fant sted. Årets siste nummer har oktoberrevolusjonen som tema, håper vi også klarer å overraske litt!

Kalender

 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.