Kunsthåndverk2 - 2013

Møt keramiker Ingrid Mortensen som har egnet seg til å fornye og videreføre norsk blåleire som råvare i kunstens tjeneste, og Ingrid Becker, som jobber med tekstiler og gir lyd til naturens valører. Anmeldelser mm.

Leder Kunsthåndverk 2  2013, 33. årgang n. 127:

Uten mat og drikke…

Den fremste egenskapen ved blåleire fra Norge er at den er kortreist. Ingrid Mortensen har i sin femti år lange karriere som keramiker jobbet for å gi dette lokale råstoffet flere tilhengere, men riktig i hennes retning kan ikke denne utviklingen sies å ha gått … Skolene som utdanner morgendagens keramiske kunstnere, har for lengst vent seg til å få råvarene levert fra spedisjonsfirmaer som hensetter noen tonn på europaller, leire plastpakket og synlig merket med produsentenes navn og adresse, oftest med opprinnelse i Frankrike, England, Danmark eller kan hende et asiatisk land …

Den norske blåleiren gikk ut av produksjon for noen år siden. Den ble ikke nok etterspurt, og de siste lagrene hos enkelte keramikere som «kjøpte engros », er nå i ferd med å tømmes. Det er uansett ikke særlig mange som kjenner til muligheten, uten at det har vært forsøkt hemmeligholdt.

I sitt keramiske uttrykk har ikke Ingrid Mortensen bare vært tro mot «sin råvare» og tilbehøret til denne, som består av begitning og blyglasur – hun har i tillegg holdt seg til en særs fokusert palett hva angår det rent formmessige. Hennes bokser og firkantvaser taler om tiden de ble til i – fra 1978 til i dag – samtidig som de i sitt enkle uttrykk er arkaiske og tidløse.

Fargen og den virkningen av ekstra dybde som blymøljen hun tilsetter glasuren skaper, er en tradisjon som går hundreder av år tilbake i tid. Den har med henne og en håndfull andre blitt videreført frem til nå. I dag synes den å opphøre i det stille. Brukskunstnere i forrige århundre viste hva kyndige hender kan avstedkomme rent estetisk med slike teknikker, og et begrenset marked å omsette på. I tillegg krevde det for utøver som «står i det» god avluftning der denne prosessen foregikk. Bly er jo giftig, og noe man bør søke å unngå. Så under noen tiår fikk det gro frem en skepsis mot keramikk som brukskunstnerne skapte – på grunn av frykt  for egen helse, og en sterkere miljøbevissthet – som ikke tillot all verdens nyanseringer. I samme åndedrag ble også noe av grunnlaget lagt for at importen av fabrikklaget, billig keramikk og porselen fikk dominere markedet helt. Når først badevannet opplevdes som grumsete, slang man like godt ut hele babyen. Det mangslungne formspråket som preger bruken av norsk blåleire, opptrer i dag uten noen sortering på loppemarkeder i beste fall. Kortreist i rom, om ikke i tid.

Kunsthåndverk låner øre til en annen «langveisreiser», som etablerte seg i Norge i 1976. Tekstilkunstner Ingrid Becker har hatt sine hender på en rekke materialer, alle relatere til tekstil på et eller annet vis. Beckers konstant er hennes bruk av naturen som en direkte råvarekilde, og som hun viser en stor ærbødighet overfor. Forståelsen for naturen er, ved siden av hennes «nysgjerrige standhaftighet», et viktig aspekt ved hennes virke. For det blir for allmenheten vanskeligere og vanskeligere å være nær på naturen når råvarene vi får fra den er skipet halve kloden rundt før vi får den i hende, og da er den uansett ikke lenger til å kjenne igjen. For ikke å snakke om hva som må skje på veien hit – tekstilindustriens globale forgreininger drar millioner ut av fattigdom, men holder også mange hundre tusen nede, med døden til følge, slik nyhetsbildet fra Bangladesh har fortalt oss i det siste. Virkeligheten for bare 30 år siden var at slikt merkantilt entreprenørskap ble stagget av import-barrierer og andre restriksjoner. I dag er det forbrukeren selv som må regulere og «ta ansvar», hvilket vil si å begrense seg.

En materialforståelse som går dypere enn det som i dag er gjengs, er kanskje en nøkkel for en bedre og mer håndgripelig ressursforståelse, som igjen former evnen til å tenke på og innse at det er begrensninger på naturen – både som skattkammer, og som et avsetningsdeponi for vår avfallsproduksjon. Begge problemstillingene blir mer og mer påtrengende.

Kunsten, som befatter seg med mindre kategoriske utsagn enn det en leder i et tidsskrift med begrenset rekkevidde kan tillate seg, kan på sitt vis gi et alternativt forankringspunkt i en urolig verden, for eksempel det som har forankring både i det lokale og det historiske. Men uten god formidling duger kunsten ikke, for å omskrive et ordtak fra eldre tider, der så mye kommer fra …

Christer Dynna

 

Kunsthåndverk 2 13 i tall:

52 sider totalt

8 sider aktualitets- og småstoff

2 featureartikler

7 utstillingsanmeldelser (fra i inn- og utland)

1 bokanmeldelse

 

Bidragsytere:

Gustav Svihus Borgersen er vikarierende universitetslektor ved Institutt for Kunst- og Medievitenskap (NTNU), medredaktør i ArtScene Trondheim og frilans kunstskribent.

 

Espen Johansen har master i kunsthistorie og er for tiden student ved Skapende Kuratorpraksis ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Han jobber frilans med tekstproduksjon og formidling i tillegg til å undervise ved Kunstskolen i Bergen.

 

Skribent Inger Wold Lunder er kunstner (KHIO 2011) med base i Oslo og Berlin. Hun skriver for blant annet Texted, Ruler og nobelprize.no, og har stilt ut på blant annet Hordaland kunstsenter og BKS Garage (København), samt vært gjestekunstner på INCA (Detroit). Hun er en av tre som drifter Percival Space, et kunstnerdrevet visningsrom i Oslo.

 

Renate Thorbjørnsener, master i Moderne kultur og kulturformidling fra Københavns Universitet. Hun har jobbet mye med tidsskrift, og var blant annet en av initiativtakerne til messen Tekstallianse. Hun jobber som redaksjonssekretær i Tegnerforbundets tidsskrift NUMER og er frilansskribent.

 

Line Ulekleiv er kunsthistoriker. Hun jobber frilans som skribent og kritiker for blant annet Morgenbladet, Kunstkritikk og Billedkunst. Hun underviser på Kunsthøgskolen i Oslo, hvor hun også har vært Kunstfags masterkoordinator. I tillegg sitter hun i Kunstrådet for Nasjonale Turistveger.

 

Marianne Zamecznik er en frilanskurator og -utstillingsdesigner basert i Oslo og Berlin med nylige oppdrag i Polen, Frankrike, USA og Norge – herunder forrige Momentum-biennale (2011), som lages av Punkt Ø. Hun har redigert en essaysamling om utstillingsarkitektur (utgis i 2014), foruten tidligere også å ha levert en rekke bidrag til ulike redaksjoner og publikasjoner.

 

Reportasjefotograf: Morten Spaberg

 

Redaktør: Christer Dynna

Design:  Yokoland

Utgiver: Norske Kunsthåndverkere

 

Slipp! av utgivelsen:

20. juni kl 18, Galleri Format.

Følg Kunsthåndverk på facebook.

Ute nå

Tema Avhengighet: Avhengighet gir ikke fritak for straff. Intervju med lege og forsker Knut Boe Kielland, omtale av boka Hva er avhengighet v/ Jahn Arne Olsen og artikkelen «Bør narkotika legaliseres?» av Øyvind Røed. Les vinnertekstene i årets tekstkonkurranse som ble arrangert i samarbeid med =Oslo.

Andre arrangementer

Nyheter fra Eurozine

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.