Nordnorsk Magasin 2-17
Hva er Nord-Norge? Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet.
I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark.
Bruken av navnet fikk fart på seg i de første tiårene av 1900-tallet. I utgangspunktet bygde det på ei oppfatning om at Nordland, Troms og Finnmark var en landsdel, og at man var tjent med et felles navn. ”Nord-Norge” ble stående for framtid, utvikling og modernisering. Den politiske visjonen som kom til var at Nord-Norge skulle løftes inn i det nasjonale fellesskapet og befolkninga skulle få bedret infrastruktur, velferd og velstand.
– Vi er kommet et godt stykke på den veien, sjøl om jernbanestrekninga i nord fortsatt er noe kortere enn våre visjonære forfedre (ja, de var menn) så det for seg.
Nord-Norge i dag er preget av diversitet, slik landsdelen har vært også i historia. Natur og klima, leveveier, menneskene og kulturene er ”diverse”: vi er ulike og mangfoldige. Det er et fellesskap i dette også. Det er vel heller ingen regioner som er fullstendig enhetlige. Hva godt skulle det komme ut av det? Det er forskjell på kulturene i Bergen og i Molde, men begge regnes som vestlandske byer. Og vi kan finne likheter på tvers av regiongrenser (og etniske grenser). Det gjelder bare hvilket utkikkspunkt vi velger. Om sjøloppfatninga i nord vil endre seg etter regionreformen som nå er annonsert, og om vi vil bli mer eller mindre diverse i framtida, det er vanskelig å spå.
I årets andre utgave av Nordnorsk Magasin møter vi i alle fall folk fra både Finnmark, Troms og Nordland, og fra kyst, innland og fjell. Ida Løvheim fra Målselv og Johan Aarstein fra Lofoten er to unge musikere som gjendikter og framfører Bob Dylans poesi på nordnorsk. Forfatteren Jakob Arvola har bakgrunn fra Vadsø og Kirkenes, og ”formutteren” Bente Pedersen skriver sine storslagne serier i Skibotn i Nord-Troms. Lærerutdanneren Odd Mathis Hætta vokste opp i Kautokeino og lever i dag i Alta. I Hattfjelldal i Nordland møter vi Knut Kastnes og Siri Kobberød som driver økologisk gårdsdrift på Sæterstad fjellgård. Til sammen har disse menneskene en bakgrunn like mangfoldig som den nordnorske landsdelen. – Og så har vi også vært på utferd til klippelandet vest i havet: Færøyene.
Lederartikkel, Nordnorsk Magasin 2-2017
Redaktør Hilde Kat. Eriksen
Ute nå
Fra redaktøren: Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Les om kirurgi ved pylorusstenose hos spedbarn, aurikkellukking ved atrieflimmer og at hepatitt C kan utryddes.
Intervju med Tony Kushner, forfatter av Angels in America. Intervju med Romeo Castellucci om hans iscenesettelse Democracy in America, basert på Alexis de Tocqueville. Essay om Gertrude Steins Four Sanits in Three Acts, NY 1936. Krystian Lupas iscenesettelse av Kafkas Prosessen. Warszawa.
I mars kom NNM 1-18 ut, som alltid med stor bredde i innholdet. Lesereisa går fra Pyramiden på Svalbard, via skulpturkunst i Porsanger, sagnet om Raftsundet, etnisk identitet, utgravinga av Lovund-båten, sommerens fugler i fjæra på Senja, og til de gamle statuene av nordnorske folk i Nordmandsdalen i Helsingør i Danmark.
Blomster, bier og kjærlighet. Har naturen verdi i seg selv, eller bare som tjenesteyter for oss mennesker?
Tema: Kjærlighet. MELK er et skeivt kulturtidsskrift med det formål å belyse, synliggjøre og formidle skeiv kulturhistorie i Norge. I denne utgaven feirer vi kjærligheten i ulike varianter!
Tema: Skole. Hva slags skole er nødvendig for at elevene skal få utvikle sitt fulle potensial? Dette er et viktig spørsmål, ikke minst fordi det henger sammen med et enda større spørsmål. Hva slags samfunn er nødvendig for at alle mennesker skal få utvikle sitt fulle potensial – og hvordan kommer vi dit?
Diabetes er assosiert med koronarsykdom, og kardiovaskulær sykdom er viktigste dødsårsak hos mennesker med sykdommen. Les mer om både diabetes og koronarsykdom i siste nummer av Tidsskriftet.
Syn og Segn har levert sakprosa i 123 år og fornyar seg stadig. I den nye utgåva er det temasider om barnevern, samtale med filosof Helge Svare om mannskultur i krise, frie tekstar om homofile menn i litteraturen, abort, allmenningane, språk og ballett.
Tema: Skrekkfim. Jacob Lillemose og Karsten Wind Meyhoff har vært gjesteredaktører for Wuxia 3/4 – 2017 og laget et temanummer om skrekk og gru på film og tv.
I nummeret kan du blant annet lese intervjuer med skaperne bak tv-serier som Fortitude og Äkta människor, og et nyskrevet essay om sjangeren av skrekkfilmregissørene The Soskia Sisters.
Tema: Futura. MELK er et skeivt kulturtidsskrift med det formål å belyse, synliggjøre og formidle skeiv kulturhistorie i Norge. I denne utgaven utforsker vi fremtiden for skeiv kultur, formidling og aktivisme.
Høsten 2017 ble det kjent at Vegard Vinge og Ida Müller mistet basisfinansieringen fra Norsk kulturråd, bl.a. med begrunnelsen om at de ikke hadde arbeidet mye nok i Norge. Tidsskriftet belyser teatret til Müller og Vinge gjennom flere bidrag som speiler den internasjonale betydningen av dette særegne kunstnerskapet.
I det nye nummeret av Form Akademisk publiserer vi tre fagfellevurderte artikler og en bokanmeldelse. I lederen forteller vi om om tidsskriftets invitasjon og deltakelse på Design Journal Editors’ Meeting på College of Design, Architecture, Art, and Planning (DAAP), University of Cincinnati i slutten av oktober.