Hva er Nord-Norge? Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet.
I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark.
Bruken av navnet fikk fart på seg i de første tiårene av 1900-tallet. I utgangspunktet bygde det på ei oppfatning om at Nordland, Troms og Finnmark var en landsdel, og at man var tjent med et felles navn. ”Nord-Norge” ble stående for framtid, utvikling og modernisering. Den politiske visjonen som kom til var at Nord-Norge skulle løftes inn i det nasjonale fellesskapet og befolkninga skulle få bedret infrastruktur, velferd og velstand.
– Vi er kommet et godt stykke på den veien, sjøl om jernbanestrekninga i nord fortsatt er noe kortere enn våre visjonære forfedre (ja, de var menn) så det for seg.
Nord-Norge i dag er preget av diversitet, slik landsdelen har vært også i historia. Natur og klima, leveveier, menneskene og kulturene er ”diverse”: vi er ulike og mangfoldige. Det er et fellesskap i dette også. Det er vel heller ingen regioner som er fullstendig enhetlige. Hva godt skulle det komme ut av det? Det er forskjell på kulturene i Bergen og i Molde, men begge regnes som vestlandske byer. Og vi kan finne likheter på tvers av regiongrenser (og etniske grenser). Det gjelder bare hvilket utkikkspunkt vi velger. Om sjøloppfatninga i nord vil endre seg etter regionreformen som nå er annonsert, og om vi vil bli mer eller mindre diverse i framtida, det er vanskelig å spå.
I årets andre utgave av Nordnorsk Magasin møter vi i alle fall folk fra både Finnmark, Troms og Nordland, og fra kyst, innland og fjell. Ida Løvheim fra Målselv og Johan Aarstein fra Lofoten er to unge musikere som gjendikter og framfører Bob Dylans poesi på nordnorsk. Forfatteren Jakob Arvola har bakgrunn fra Vadsø og Kirkenes, og ”formutteren” Bente Pedersen skriver sine storslagne serier i Skibotn i Nord-Troms. Lærerutdanneren Odd Mathis Hætta vokste opp i Kautokeino og lever i dag i Alta. I Hattfjelldal i Nordland møter vi Knut Kastnes og Siri Kobberød som driver økologisk gårdsdrift på Sæterstad fjellgård. Til sammen har disse menneskene en bakgrunn like mangfoldig som den nordnorske landsdelen. – Og så har vi også vært på utferd til klippelandet vest i havet: Færøyene.
Lederartikkel, Nordnorsk Magasin 2-2017
Redaktør Hilde Kat. Eriksen
Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift for filosofi. Denne utgaven er dedisert til Immanuel Kant og hans filosofi. Tekstene er skrevet av både nåværende og tidligere studenter, samt akademikere fra inn og utland.
Tema for dette nummeret er Arkivlandskap i endring. Les også Arkivforbundets side: Arkivene mot falske nyheter og maktovergrep, eller ta en titt på kartet på siste side over nye fylker f.o.m. 2020.
Mellom #2/2019 tar opp tematikken unge og lovande i omsetting, og presenterer ferske omsettingar frå ferske omsettarar!
STEMMER nr. 2 2019 presenterer resultatet av årets tekstkonkurransen med tema «2084». Vi har også flere andre bidrag om klima og miljø i dette nummeret, våre faste spalter om språk og oversettelse og flere nye litterære stemmer. Blant annet hyller vi en kulturdronning - bibliotekar og skribent Marit Hallen (1962 – 2018).
Tema Tid. Les bl.a.: Felles nåtid, intervju med Anders Johansen, Jakten på syndfloden og tidens begynnelse. Musikk, foto, lyrikk og mye mer.
Er kvinnekamp fortsatt aktuelt, 70 år etter Det annet kjønn? Gnist-redaksjonen har lest deler av Det annet kjønn av Simone de Beauvoir, og Tomine Sandal har lest hele og ser på om boka fortsatt er aktuell, 70 år etter at boka først kom ut. Gnist-samtalen denne gangen er med Linn-Elise Øhn Mehlen og Kjersti Ericsson på tema feministisk praksis.
Shuddhashar's Issue 16 is published and ready for you to read. We have articles on a range of topics related to our mission -- from climate change to the Rohingya refugees, and from a devastation in Iraq to the role of politics in the arts -- to name just a few. As always, we hope you will read ideas that inspire you to think, write, and act.
Les om: «Astrup – Flammen over Jølster», Den vesle vampyren, Steven Spielbergs «West Side Story» er ferdig med opptakene, ny «Terminator: Dark Fate»-trailer avslører ny vri på serien – og mye mer!
Islands president, landbruk, massevald og ei tjueårskrise. I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med Islands president, Guðni Jóhannesson, temaartiklar om norsk landbruk, tekstar om ungdomskriminalitet, om Alta-saka 40 år etter, om norsk – eit sjeldsynt språk, og mykje, mykje meir.
Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Arendt (#3-4/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene! Dette er vårt lengste nummer hittil, samt vårt aller første dobbeltnummer, men det koster bare 65 kr, altså like mye som våre enkeltnumre.
Siste nummer av Albertine, Sexarbeid og migrasjon, er nå tilgjengelig.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.