Nordnorsk Magasin 2-17
Hva er Nord-Norge? Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet.
I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark.
Bruken av navnet fikk fart på seg i de første tiårene av 1900-tallet. I utgangspunktet bygde det på ei oppfatning om at Nordland, Troms og Finnmark var en landsdel, og at man var tjent med et felles navn. ”Nord-Norge” ble stående for framtid, utvikling og modernisering. Den politiske visjonen som kom til var at Nord-Norge skulle løftes inn i det nasjonale fellesskapet og befolkninga skulle få bedret infrastruktur, velferd og velstand.
– Vi er kommet et godt stykke på den veien, sjøl om jernbanestrekninga i nord fortsatt er noe kortere enn våre visjonære forfedre (ja, de var menn) så det for seg.
Nord-Norge i dag er preget av diversitet, slik landsdelen har vært også i historia. Natur og klima, leveveier, menneskene og kulturene er ”diverse”: vi er ulike og mangfoldige. Det er et fellesskap i dette også. Det er vel heller ingen regioner som er fullstendig enhetlige. Hva godt skulle det komme ut av det? Det er forskjell på kulturene i Bergen og i Molde, men begge regnes som vestlandske byer. Og vi kan finne likheter på tvers av regiongrenser (og etniske grenser). Det gjelder bare hvilket utkikkspunkt vi velger. Om sjøloppfatninga i nord vil endre seg etter regionreformen som nå er annonsert, og om vi vil bli mer eller mindre diverse i framtida, det er vanskelig å spå.
I årets andre utgave av Nordnorsk Magasin møter vi i alle fall folk fra både Finnmark, Troms og Nordland, og fra kyst, innland og fjell. Ida Løvheim fra Målselv og Johan Aarstein fra Lofoten er to unge musikere som gjendikter og framfører Bob Dylans poesi på nordnorsk. Forfatteren Jakob Arvola har bakgrunn fra Vadsø og Kirkenes, og ”formutteren” Bente Pedersen skriver sine storslagne serier i Skibotn i Nord-Troms. Lærerutdanneren Odd Mathis Hætta vokste opp i Kautokeino og lever i dag i Alta. I Hattfjelldal i Nordland møter vi Knut Kastnes og Siri Kobberød som driver økologisk gårdsdrift på Sæterstad fjellgård. Til sammen har disse menneskene en bakgrunn like mangfoldig som den nordnorske landsdelen. – Og så har vi også vært på utferd til klippelandet vest i havet: Færøyene.
Lederartikkel, Nordnorsk Magasin 2-2017
Redaktør Hilde Kat. Eriksen
Ute nå
Mellom #1/2017 rommar tekstar om og omsette tekstar av kvinnelege forfattarar, essayistar og poetar som vi meiner fortener meir merksemd – gjerne i form av omsetting til norsk
Ungdomskjelda: Kan ei datastyrt fresemaskin revolusjonere hardingfela? Kva er likskapen mellom spelemannslære og psykoanalyse? Korleis høyrest dansk folkemusikk ut? Korleis lagar du eit folkemusikkshow med over hundre deltakarar?
Førerløse biler, bildegjenkjenning og automatisk oversettelse. De siste årene har fremskrittene innenfor kunstig intelligens vært større enn noen kunne forestille seg. Men kunstig intelligens er sulten på data, og vårt privatliv står på menyen.
I den nye utgåva er det temasider om sikkerheitspolitikk, samtale med den anonyme faktasjekkaren Doremus Schafer, tekstar om arktisk homokamp, fråhaldsrørsle og artsmangfald. Og mykje meir.
Hva er Nord-Norge? Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet.
Når vi først har definert ”kultur” som et eget samfunnsfelt, adskilt fra alt mulig annet vi holder på med, er det bra det bygges kulturhus som kan sørge for en sammenheng mellom ”kulturaktivitetene” våre og livet omkring.
STEMMER nr. 1/2017 har ti siders forfatterskole, der vi blant annet intervjuer forfatteren Morten Harry Olsen om skrivehåndverket. Kristine Storli Henningsen, som er rektor ved Forfatterskolen.no, gir ti tips til nye forfattere.
Første nummer med nye redaktører er ute! Utgaven handler om det å lage noe nytt. Både prosessen bak, men også det store spørsmålet: Hvorfor lager man noe nytt i det hele tatt? sier Herman Breda Enkerud, som sammen med Christa Barlinn Korvald er nye redaktører for tidsskriftet Fanfare.
Det er ikke nok å spørre folk om hva de vil ha. For hvordan vet de egentlig det? Arkitektur N nr. 2-2017 presenterer blant annet det tverrfaglige arkitektkontoret Rodeo Arkitekter, hvor planleggere, arkitekter og samfunnsvitere samarbeider om å finne svar på hva folk egentlig trenger.
Nordnorsk Magasin er i gang med den førtiende årgangen. I trettini hele år har bladet kommet ut til lesere spredt langt ut over i verden. Alltid har vi fortalt om nord – men slett ikke alltid bare om det nordnorske!
Uro i Tromsø: Høstens beslutning om å fjerne en rekke bachelorstudier førte til splittelse og fortvilelse blant studenter, ansatte og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet. Kari Aga Myklebost, leder av programstyret for russiskstudier, forklarer hvordan det kunne gå så galt.
Syn og Segn fornyar seg stadig. I siste utgåve kan du lese meir om kjernefysikk og pengar, polonium-210 og kommunereform – og om ei av dei leiande feministane i Afghanistan, Shukria Barakzai.
Kalender
