Nordnorsk Magasin 2-17
Hva er Nord-Norge? Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet.
I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark.
Bruken av navnet fikk fart på seg i de første tiårene av 1900-tallet. I utgangspunktet bygde det på ei oppfatning om at Nordland, Troms og Finnmark var en landsdel, og at man var tjent med et felles navn. ”Nord-Norge” ble stående for framtid, utvikling og modernisering. Den politiske visjonen som kom til var at Nord-Norge skulle løftes inn i det nasjonale fellesskapet og befolkninga skulle få bedret infrastruktur, velferd og velstand.
– Vi er kommet et godt stykke på den veien, sjøl om jernbanestrekninga i nord fortsatt er noe kortere enn våre visjonære forfedre (ja, de var menn) så det for seg.
Nord-Norge i dag er preget av diversitet, slik landsdelen har vært også i historia. Natur og klima, leveveier, menneskene og kulturene er ”diverse”: vi er ulike og mangfoldige. Det er et fellesskap i dette også. Det er vel heller ingen regioner som er fullstendig enhetlige. Hva godt skulle det komme ut av det? Det er forskjell på kulturene i Bergen og i Molde, men begge regnes som vestlandske byer. Og vi kan finne likheter på tvers av regiongrenser (og etniske grenser). Det gjelder bare hvilket utkikkspunkt vi velger. Om sjøloppfatninga i nord vil endre seg etter regionreformen som nå er annonsert, og om vi vil bli mer eller mindre diverse i framtida, det er vanskelig å spå.
I årets andre utgave av Nordnorsk Magasin møter vi i alle fall folk fra både Finnmark, Troms og Nordland, og fra kyst, innland og fjell. Ida Løvheim fra Målselv og Johan Aarstein fra Lofoten er to unge musikere som gjendikter og framfører Bob Dylans poesi på nordnorsk. Forfatteren Jakob Arvola har bakgrunn fra Vadsø og Kirkenes, og ”formutteren” Bente Pedersen skriver sine storslagne serier i Skibotn i Nord-Troms. Lærerutdanneren Odd Mathis Hætta vokste opp i Kautokeino og lever i dag i Alta. I Hattfjelldal i Nordland møter vi Knut Kastnes og Siri Kobberød som driver økologisk gårdsdrift på Sæterstad fjellgård. Til sammen har disse menneskene en bakgrunn like mangfoldig som den nordnorske landsdelen. – Og så har vi også vært på utferd til klippelandet vest i havet: Færøyene.
Lederartikkel, Nordnorsk Magasin 2-2017
Redaktør Hilde Kat. Eriksen
Ute nå
Ekstremisme, folkemusikk, død og odelsrett: I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om døden, samtale med komponist og folkemusikar Anne Hytta, tekstar om odelsrett, farskjærleik og arven etter Sovjetunionen.
Møt brukerne ved Bakkely Arbeidssenter, som i mange, mange år har klistret adresse-etikettene på Nordnorsk magasin. Les om en utdøende art i kulturfloraen vår; telefonkioskene, og bli med på utferd til fiskeriregionen Galicia. Se fargerik kunst, les om Narviksenteret, møt diktdebutanter og les litteraturanmeldelser og annet spennende stoff..
Temanummer om iransk film med Sara R. Yazdani og regissør Kaveh Tehrani som gjesteredaktører. Kurator Övül Ö. Durmusoglu skriver om Forough Farrokhzads «The House is Black» (1964), filmforsker Annie Fee diskuterer hvorfor Jafar Panahis «Taxi Teheran» (2015) ikke er en art-house film.
Årets andre utgivelse av Arkivråd er et tema-nummer om digitalisering. Det er uten tvil mye som skjer rundt om i det langstrakte land.
Les bl.a..; Velkommen til Tromsø – KAI-konferanse 2018 - Kongens Fortjenestemedalje x 2 - Den kommunale digitale historien – KDRS som verktøy - Digital deponering i Trondheim kommune
I MELKS dramautgave kan du lese om skeiv kultur innenfor teaterets saler, gestaltning av kjønn i teaterutdanning, oppsetninger, teatergrupper og skeive adapsjoner, Samuel Beckett, Per Aabel m.m.
Irland og Polen, motstandskamp og psykiatri. I den nye utgåva er det temasider om Polen, samtale med psykolog Arnhild Lauveng, tekstar om motstandskamp og fuglesperm, kyrkjekunst og kollektivt minne. Og noko til.
En ny generasjon kvinnelige forfattere er i ferd med å gjøre seg sterkt gjeldende i den nye norske samtidslitteraturen. Vi løfter fram noen av disse nye og interessante stemmene i nr. 1/2018.
Minerydding i Vesterålen etter 2. verdenskrig, konfirmasjonskort fra 1917, tospråklig barnebok - et språkutviklingsprosjekt, litteraturkritikk og musikkanmeldelse, dikt og prosa.
5. mai fyller Karl Marx 200 år. Det markerer vi med nytt nummer, og med at vi sammen med Manifest, Radikal Portal og Vardøger i samarbeid med Arbark inviterer til jubileumsdiskusjon.
Fra redaktøren: Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Les om kirurgi ved pylorusstenose hos spedbarn, aurikkellukking ved atrieflimmer og at hepatitt C kan utryddes.
Intervju med Tony Kushner, forfatter av Angels in America. Intervju med Romeo Castellucci om hans iscenesettelse Democracy in America, basert på Alexis de Tocqueville. Essay om Gertrude Steins Four Sanits in Three Acts, NY 1936. Krystian Lupas iscenesettelse av Kafkas Prosessen. Warszawa.