Nordnorsk Magasin 2-17
Hva er Nord-Norge? Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet.
I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark.
Bruken av navnet fikk fart på seg i de første tiårene av 1900-tallet. I utgangspunktet bygde det på ei oppfatning om at Nordland, Troms og Finnmark var en landsdel, og at man var tjent med et felles navn. ”Nord-Norge” ble stående for framtid, utvikling og modernisering. Den politiske visjonen som kom til var at Nord-Norge skulle løftes inn i det nasjonale fellesskapet og befolkninga skulle få bedret infrastruktur, velferd og velstand.
– Vi er kommet et godt stykke på den veien, sjøl om jernbanestrekninga i nord fortsatt er noe kortere enn våre visjonære forfedre (ja, de var menn) så det for seg.
Nord-Norge i dag er preget av diversitet, slik landsdelen har vært også i historia. Natur og klima, leveveier, menneskene og kulturene er ”diverse”: vi er ulike og mangfoldige. Det er et fellesskap i dette også. Det er vel heller ingen regioner som er fullstendig enhetlige. Hva godt skulle det komme ut av det? Det er forskjell på kulturene i Bergen og i Molde, men begge regnes som vestlandske byer. Og vi kan finne likheter på tvers av regiongrenser (og etniske grenser). Det gjelder bare hvilket utkikkspunkt vi velger. Om sjøloppfatninga i nord vil endre seg etter regionreformen som nå er annonsert, og om vi vil bli mer eller mindre diverse i framtida, det er vanskelig å spå.
I årets andre utgave av Nordnorsk Magasin møter vi i alle fall folk fra både Finnmark, Troms og Nordland, og fra kyst, innland og fjell. Ida Løvheim fra Målselv og Johan Aarstein fra Lofoten er to unge musikere som gjendikter og framfører Bob Dylans poesi på nordnorsk. Forfatteren Jakob Arvola har bakgrunn fra Vadsø og Kirkenes, og ”formutteren” Bente Pedersen skriver sine storslagne serier i Skibotn i Nord-Troms. Lærerutdanneren Odd Mathis Hætta vokste opp i Kautokeino og lever i dag i Alta. I Hattfjelldal i Nordland møter vi Knut Kastnes og Siri Kobberød som driver økologisk gårdsdrift på Sæterstad fjellgård. Til sammen har disse menneskene en bakgrunn like mangfoldig som den nordnorske landsdelen. – Og så har vi også vært på utferd til klippelandet vest i havet: Færøyene.
Lederartikkel, Nordnorsk Magasin 2-2017
Redaktør Hilde Kat. Eriksen
Ute nå
Nummer 1 2019, har artikler om sosial reproduksjon, sjukehuskamp og pensjon, abortdebatt og et reisebrev fra markeringen av 100-årsdagen for mordet på Rosa Luxemburg i Berlin.
Frå målarkunst til måtehald: I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med kunstnar Håkon Gullvåg, tekstar om overkvalifisering, Jemen, klimaverstingar, folkekyrkja og amerikanorsk. Og mykje meir.
Transaktivisme og abort, arkitektur og lefsebaking. I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om arkitektur og byggkvalitet, samtale om sorteringssamfunnet med barnelege Ola Didrik Saugstad, tekstar om einsemd, goth-miljøet og dei kvite flekkane i verdsrommet.
Et av temaene i dette nummeret er endring – et tema vi også vil komme tilbake til i senere nummer, i og med vi venter på meldinger, rapporter og beslutninger som vil være av stor betydning for sektoren. Men dette nummeret inneholder også saker om det mer arkivfaglig nære; slik som bestandsregistrering, katalogisering og formidling.
Nordnorsk Magasin: et avsluttende kapittel? Nordnorsk Magasin nr. 4-2018 gikk ut til abonnentene den 27. november. Denne papirutgaven av Nordnorsk Magasin er trolig den siste som kommer ut.
Tema Avhengighet: Avhengighet gir ikke fritak for straff. Intervju med lege og forsker Knut Boe Kielland, omtale av boka Hva er avhengighet v/ Jahn Arne Olsen og artikkelen «Bør narkotika legaliseres?» av Øyvind Røed. Les vinnertekstene i årets tekstkonkurranse som ble arrangert i samarbeid med =Oslo.
Tema: Miljø og teknologi. Smarte byer, sirkulær økonomi og en verden der sosiale rom, byplan og arkitektur som sådan har emigrert til en virtuell verden?
Ekstremisme, folkemusikk, død og odelsrett: I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om døden, samtale med komponist og folkemusikar Anne Hytta, tekstar om odelsrett, farskjærleik og arven etter Sovjetunionen.
Møt brukerne ved Bakkely Arbeidssenter, som i mange, mange år har klistret adresse-etikettene på Nordnorsk magasin. Les om en utdøende art i kulturfloraen vår; telefonkioskene, og bli med på utferd til fiskeriregionen Galicia. Se fargerik kunst, les om Narviksenteret, møt diktdebutanter og les litteraturanmeldelser og annet spennende stoff..
Temanummer om iransk film med Sara R. Yazdani og regissør Kaveh Tehrani som gjesteredaktører. Kurator Övül Ö. Durmusoglu skriver om Forough Farrokhzads «The House is Black» (1964), filmforsker Annie Fee diskuterer hvorfor Jafar Panahis «Taxi Teheran» (2015) ikke er en art-house film.
Årets andre utgivelse av Arkivråd er et tema-nummer om digitalisering. Det er uten tvil mye som skjer rundt om i det langstrakte land.
Les bl.a..; Velkommen til Tromsø – KAI-konferanse 2018 - Kongens Fortjenestemedalje x 2 - Den kommunale digitale historien – KDRS som verktøy - Digital deponering i Trondheim kommune
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.