Prosa #4 2020
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Men mens populariteten og anerkjennelsen for tegneserien er stigende, opplever mange satiretegnere at de viktigste visningsrommene deres forsvinner.
I reportasjen Je suis arbeidsledig ser Erle Marie Sørheim på satiretegnernes rolle og situasjon i en tid der økonomi og redselen for å krenke gjerne brukes som argumenter for kutt. Spørsmålet blir: Hvem vil kjempe for satiren når det faktisk koster noe? I Satire uten sikkerhetsnett intervjuer Sørheim den sudanske tegneren og aktivisten Khalid Albaih om trusler, sensur og arbeidet videre etter den arabiske våren. Egon Låstad ser på sakprosategneserien som kunstform, mens Morten Harper tar for seg verdikampen i det norske tegneseriefeltet, og undersøker om tidsskriftet Empirix har lykkes i målsetningen om en mer informert offentlig samtale om tegneserien.
Maria Lavik viser hvordan et urimelig bratt lønnshierarki skaper stor ulikhet i sin reportasje Bokbransjens diskré ulikskap. Bokbransjen nyter godt av statsstøtte og særordninger. Men mens de største forlagene tar ut utbytte til aksjonærene og gir topplederne millionlønninger, blir frilanserne presset maksimalt og hindret av konkurranseloven i å gå til samlet aksjon for bedre vilkår.
I kritikkseksjonen ser Maria Moseng på bildet av maktdynamikker i norsk kulturoffentlighet i anmeldelsen av Johanne Kielland Servolls Vibeke Løkkeberg. En kunstnerbiografi. Anne Schäffer anmelder Endre Lund Eriksen og Sigbjørn Lilleengs tegneserie for barn, Døden. Eivind Torgersen skriver om Erik Martiniussens Krigen mot bakteriene, mens Sunnev Gran tar for seg Aslak Gurholts Corona før korona.
Og det er mer: Demonstrative streker av Amina Baker, Ane Barstad Solvang og Morten Mørland, og intervju med debutant Ida Larmo. Øyvind Strømmen ser på grensen mellom opphavsrett og satire i debatten rundt omslaget til Aron Flams Det här är en svensk tiger. Nummeret avrundes med en kommentar av redaktøren om det prinsipielle grunnlaget for Prosas redaksjonelle vurderinger på bakgrunn av debatten som oppsto i sommer.
God lesing!
For mer informasjon, kontakt Janicken von der Fehr: janicken.vonderfehr@gmail.com (930 24 719).
Ute nå
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Film er en empatimaskin – Z om norsk kortfilm. Z filmtidsskrift fronter kortfilmen som et eget kunstnerisk format. I det nye nummeret av Z tar vi pulsen på kortfilmen under de tilstandene vi lever i, og retter også blikket bakover i tid til en av de store eksperimentfilmskaperne.
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.