Syn og Segn 3/19
Islands president, landbruk, massevald og ei tjueårskrise. I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med Islands president, Guðni Jóhannesson, temaartiklar om norsk landbruk, tekstar om ungdomskriminalitet, om Alta-saka 40 år etter, om norsk – eit sjeldsynt språk, og mykje, mykje meir.
BYGGESKIKK: Kasseaktige forretningslokale og planlaus bustadbygging. Den norske tettstaden er i endring. Eller avvikling? spør Knut Aastad Bråten, redaktør i Syn og Segn.
MASSEVALD: Auke i fysisk vald, massevald og lovbrot mot politiet. Slik samanfattar Oslo politidistrikt og Oslo kommune 2018-tala for barne- og ungdomskriminalitet i hovudstaden. Håvard Stamsø-Ellingsen i Røde Kors jobbar ansikt til ansikt med mange av ungdommane andre berre snakkar om.
SAMTALE: «Eg trur ikkje på å påføre dei som må reise, flyskam. Vi kjem til å halde fram med å fly. Eg har ikkje flyskam sjølv, og eg trur ikkje at det hjelper å ha det. Det hjelper ingen om vi får panikk.» Islands president Guðni Jóhannesson i eksklusiv samtale med Mette Karlsvik.
TEMA: Korleis skal landbruket og den norske bonden tilpasse seg klimautfordringar og matkrise elles i verda? I 2004 var det 55 000 jordbruksbedrifter i landet. I 2018 var talet 39 000. Dei minste bruka forsvinn. I bygdene er det berre nokre store att. Er vi i ferd med å få eit industrilandbruk i Noreg? Og er det slik vi vil ha det? Torbjørn Tufte, Siri Helle, Sigrid Sørumgård Botheim, Erik Halvorsen, Astrid Brekken og Magni Kristin Moe Westgård skriv om norsk landbruk i endring.
KLIMA: Kan filosofien støtte det globale storsamfunnet på liknande vis, her vi står, midt i ei makelaus klimakrise? Etter å ha lese den siste boka til filosof Arne Johan Vetlesen får eg lyst til å dra med meg statsministeren ut i skogen for ein samtale med lauvtre, ugler og rådyr, men eg er usikker på om dette vil redde kloden frå ein klimakatastrofe, skriv Monica Bjermeland.
ALTA-SAKA: Kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget er ein av dei mest djuptgripande, dramatiske og omtalte konfliktane i norsk politisk offentlegheit etter andre verdskrigen. Kor står Alta-saka i dag – 40 år etter?
Andrea A. Grøneng skriv om ei 20 års-krise, Helge Torvund har skrive dikt, Synnøve Midtbø Myking skriv om norske kyrkjemenn i Paris på 1200-talet, og til slutt skriv Pål Kristian Eriksen om norsk talemål og peikar på eksotiske trekk ved vårt eige språk.
Ute nå
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
I denne utgåva kan du lese om alt frå humanisme og flørting til musikk og korallrev, og mykje, mykje meir.
Den gamle filmen er død! Hvordan den nye tyske filmen forandret filmhistorien. Z om Der Neue Deutsche Film.
Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift for filosofi. Denne utgaven er dedisert til Immanuel Kant og hans filosofi. Tekstene er skrevet av både nåværende og tidligere studenter, samt akademikere fra inn og utland.
Tema for dette nummeret er Arkivlandskap i endring. Les også Arkivforbundets side: Arkivene mot falske nyheter og maktovergrep, eller ta en titt på kartet på siste side over nye fylker f.o.m. 2020.
Mellom #2/2019 tar opp tematikken unge og lovande i omsetting, og presenterer ferske omsettingar frå ferske omsettarar!
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.