Syn og Segn 3/19
Islands president, landbruk, massevald og ei tjueårskrise. I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med Islands president, Guðni Jóhannesson, temaartiklar om norsk landbruk, tekstar om ungdomskriminalitet, om Alta-saka 40 år etter, om norsk – eit sjeldsynt språk, og mykje, mykje meir.
BYGGESKIKK: Kasseaktige forretningslokale og planlaus bustadbygging. Den norske tettstaden er i endring. Eller avvikling? spør Knut Aastad Bråten, redaktør i Syn og Segn.
MASSEVALD: Auke i fysisk vald, massevald og lovbrot mot politiet. Slik samanfattar Oslo politidistrikt og Oslo kommune 2018-tala for barne- og ungdomskriminalitet i hovudstaden. Håvard Stamsø-Ellingsen i Røde Kors jobbar ansikt til ansikt med mange av ungdommane andre berre snakkar om.
SAMTALE: «Eg trur ikkje på å påføre dei som må reise, flyskam. Vi kjem til å halde fram med å fly. Eg har ikkje flyskam sjølv, og eg trur ikkje at det hjelper å ha det. Det hjelper ingen om vi får panikk.» Islands president Guðni Jóhannesson i eksklusiv samtale med Mette Karlsvik.
TEMA: Korleis skal landbruket og den norske bonden tilpasse seg klimautfordringar og matkrise elles i verda? I 2004 var det 55 000 jordbruksbedrifter i landet. I 2018 var talet 39 000. Dei minste bruka forsvinn. I bygdene er det berre nokre store att. Er vi i ferd med å få eit industrilandbruk i Noreg? Og er det slik vi vil ha det? Torbjørn Tufte, Siri Helle, Sigrid Sørumgård Botheim, Erik Halvorsen, Astrid Brekken og Magni Kristin Moe Westgård skriv om norsk landbruk i endring.
KLIMA: Kan filosofien støtte det globale storsamfunnet på liknande vis, her vi står, midt i ei makelaus klimakrise? Etter å ha lese den siste boka til filosof Arne Johan Vetlesen får eg lyst til å dra med meg statsministeren ut i skogen for ein samtale med lauvtre, ugler og rådyr, men eg er usikker på om dette vil redde kloden frå ein klimakatastrofe, skriv Monica Bjermeland.
ALTA-SAKA: Kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget er ein av dei mest djuptgripande, dramatiske og omtalte konfliktane i norsk politisk offentlegheit etter andre verdskrigen. Kor står Alta-saka i dag – 40 år etter?
Andrea A. Grøneng skriv om ei 20 års-krise, Helge Torvund har skrive dikt, Synnøve Midtbø Myking skriv om norske kyrkjemenn i Paris på 1200-talet, og til slutt skriv Pål Kristian Eriksen om norsk talemål og peikar på eksotiske trekk ved vårt eige språk.
Ute nå
I denne utgåva kan du lese om alt frå humanisme og flørting til musikk og korallrev, og mykje, mykje meir.
Den gamle filmen er død! Hvordan den nye tyske filmen forandret filmhistorien. Z om Der Neue Deutsche Film.
Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift for filosofi. Denne utgaven er dedisert til Immanuel Kant og hans filosofi. Tekstene er skrevet av både nåværende og tidligere studenter, samt akademikere fra inn og utland.
Tema for dette nummeret er Arkivlandskap i endring. Les også Arkivforbundets side: Arkivene mot falske nyheter og maktovergrep, eller ta en titt på kartet på siste side over nye fylker f.o.m. 2020.
Mellom #2/2019 tar opp tematikken unge og lovande i omsetting, og presenterer ferske omsettingar frå ferske omsettarar!
STEMMER nr. 2 2019 presenterer resultatet av årets tekstkonkurransen med tema «2084». Vi har også flere andre bidrag om klima og miljø i dette nummeret, våre faste spalter om språk og oversettelse og flere nye litterære stemmer. Blant annet hyller vi en kulturdronning - bibliotekar og skribent Marit Hallen (1962 – 2018).
Tema Tid. Les bl.a.: Felles nåtid, intervju med Anders Johansen, Jakten på syndfloden og tidens begynnelse. Musikk, foto, lyrikk og mye mer.
Er kvinnekamp fortsatt aktuelt, 70 år etter Det annet kjønn? Gnist-redaksjonen har lest deler av Det annet kjønn av Simone de Beauvoir, og Tomine Sandal har lest hele og ser på om boka fortsatt er aktuell, 70 år etter at boka først kom ut. Gnist-samtalen denne gangen er med Linn-Elise Øhn Mehlen og Kjersti Ericsson på tema feministisk praksis.
Shuddhashar's Issue 16 is published and ready for you to read. We have articles on a range of topics related to our mission -- from climate change to the Rohingya refugees, and from a devastation in Iraq to the role of politics in the arts -- to name just a few. As always, we hope you will read ideas that inspire you to think, write, and act.
Les om: «Astrup – Flammen over Jølster», Den vesle vampyren, Steven Spielbergs «West Side Story» er ferdig med opptakene, ny «Terminator: Dark Fate»-trailer avslører ny vri på serien – og mye mer!
Islands president, landbruk, massevald og ei tjueårskrise. I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med Islands president, Guðni Jóhannesson, temaartiklar om norsk landbruk, tekstar om ungdomskriminalitet, om Alta-saka 40 år etter, om norsk – eit sjeldsynt språk, og mykje, mykje meir.
Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Arendt (#3-4/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene! Dette er vårt lengste nummer hittil, samt vårt aller første dobbeltnummer, men det koster bare 65 kr, altså like mye som våre enkeltnumre.
BLI MED BALLADE BAK ORDENE LIVE!
Ballades serie om lyrikken i musikken, Bak ordene, går mandag 20. januar live sammen med Lars Lillo-Stenberg (som også vil framføre et par låter!), Rawdna Carita Eira og Brand Barstein.
Hvordan blir sangtekster til? Hva gjør lyrikken i musikken med sangene vi lytter til, hvorfor treffer de oss og hva kan de bety for oss?
Vi har med oss ingen ringere enn LARS LILLO-STENBERG, som også kommer til å spille et par låter; den samiske dikteren RAWDNA CARITA EIRA, som har skrevet sangtekster for blant andre Mari Boine og Hekla Stålstrenga og librettoen til operaen "Gállábártnit", som ble oppført i Toronto sist høst, og Brand Barstein, skribent hos blant andre Ballade.
Samtaleleder er Ballade-journalist Siri Narverud Moen.
Innledning ved Ballades redaktør, Guro Kleveland.
Vi gjør opptak for podkast som legges ut etter arrangementet.
Bak ordene live skjer i Fritt Ords lokaler i Oslo (rett ved Litteraturhuset) mandag 20. januar kl. 18.00 til 19.30. Enkel servering. Alt gratis.
Meld deg gjerne på på eventet på Facebook!
VELKOMMEN!
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.