Z filmtidsskrift 4 - 2012
Det nye nummeret av Z filmtidsskrift undersøkjer gjennom ei rekkje intervju korleis digitaliseringa har endra arbeidsvilkåra for regissørar, fotografar, distributørar og kinomaskinistar.
Den digitale røynda kom seint til filmverda, men i løpet av dei siste ti åra har så godt som alle delar av norsk filmindustri blitt digitalisert. Kameraa er digitale, etterarbeidet er digitalt og filmane blir synt digitalt. Det særeigne med denne overgangen er at den er så altomfattande. Filmproduksjon og filmvisning er så stort og kostnadskrevjande at ein ikkje får den same parallelle røynda som i andre delar av kulturen. Ja, det er mogleg å kjøpe bøker digitalt, men ein kan framleis kjøpe papirbøker. Og aviser. Og vinylplater. Og kulepennar. Og akustiske gitarar. Men ikkje analog film. Om få år er analog film historie, og det er berre dei mest ihuga som vil vite kva det er.
Det rare med denne overgangen er at den har gått ut over eit format som alle i utgangspunktet var nøgde med. Dei aller, aller fleste filmfotografane hadde takka ja til å filme på 35 mm om dei hadde fått tilbodet. Ein har kome i ein absurd situasjon der ein ikkje bruker det beste opptaksutstyret, og heller ikkje det beste visningsutstyret. Det til tross for at spelefilmar kostar heilt avsindig mykje å lage. Den digitale røynda har blitt tredd ned over hovuda til dei som arbeider med film, utan at nokon har bede om det. No er fulldigitaliseringa av norsk filmindustri like rundt hjørnet, om den ikkje allereie er her. Korleis har det endra norsk film?
Kjartan Helleve, temaredaktør Z nr 4 2012: Digitalisering
For meir info, se http://znett.com/2012/11/z-nr-4-2012-digitalisering/
Kontakt:
Temaredaktør Kjartan Helleve, e mail: kjartan.helleve@nm.no,
mobil 943 97 988
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit, e mail: ingridr@filmklubb.no,
mobil 480 91 001
Ute nå
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
I denne utgåva kan du lese om alt frå humanisme og flørting til musikk og korallrev, og mykje, mykje meir.
Den gamle filmen er død! Hvordan den nye tyske filmen forandret filmhistorien. Z om Der Neue Deutsche Film.
Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift for filosofi. Denne utgaven er dedisert til Immanuel Kant og hans filosofi. Tekstene er skrevet av både nåværende og tidligere studenter, samt akademikere fra inn og utland.
Tema for dette nummeret er Arkivlandskap i endring. Les også Arkivforbundets side: Arkivene mot falske nyheter og maktovergrep, eller ta en titt på kartet på siste side over nye fylker f.o.m. 2020.
Mellom #2/2019 tar opp tematikken unge og lovande i omsetting, og presenterer ferske omsettingar frå ferske omsettarar!
STEMMER nr. 2 2019 presenterer resultatet av årets tekstkonkurransen med tema «2084». Vi har også flere andre bidrag om klima og miljø i dette nummeret, våre faste spalter om språk og oversettelse og flere nye litterære stemmer. Blant annet hyller vi en kulturdronning - bibliotekar og skribent Marit Hallen (1962 – 2018).
Tema Tid. Les bl.a.: Felles nåtid, intervju med Anders Johansen, Jakten på syndfloden og tidens begynnelse. Musikk, foto, lyrikk og mye mer.
Er kvinnekamp fortsatt aktuelt, 70 år etter Det annet kjønn? Gnist-redaksjonen har lest deler av Det annet kjønn av Simone de Beauvoir, og Tomine Sandal har lest hele og ser på om boka fortsatt er aktuell, 70 år etter at boka først kom ut. Gnist-samtalen denne gangen er med Linn-Elise Øhn Mehlen og Kjersti Ericsson på tema feministisk praksis.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.