Z filmtidsskrift 4 - 2012
Det nye nummeret av Z filmtidsskrift undersøkjer gjennom ei rekkje intervju korleis digitaliseringa har endra arbeidsvilkåra for regissørar, fotografar, distributørar og kinomaskinistar.
Den digitale røynda kom seint til filmverda, men i løpet av dei siste ti åra har så godt som alle delar av norsk filmindustri blitt digitalisert. Kameraa er digitale, etterarbeidet er digitalt og filmane blir synt digitalt. Det særeigne med denne overgangen er at den er så altomfattande. Filmproduksjon og filmvisning er så stort og kostnadskrevjande at ein ikkje får den same parallelle røynda som i andre delar av kulturen. Ja, det er mogleg å kjøpe bøker digitalt, men ein kan framleis kjøpe papirbøker. Og aviser. Og vinylplater. Og kulepennar. Og akustiske gitarar. Men ikkje analog film. Om få år er analog film historie, og det er berre dei mest ihuga som vil vite kva det er.
Det rare med denne overgangen er at den har gått ut over eit format som alle i utgangspunktet var nøgde med. Dei aller, aller fleste filmfotografane hadde takka ja til å filme på 35 mm om dei hadde fått tilbodet. Ein har kome i ein absurd situasjon der ein ikkje bruker det beste opptaksutstyret, og heller ikkje det beste visningsutstyret. Det til tross for at spelefilmar kostar heilt avsindig mykje å lage. Den digitale røynda har blitt tredd ned over hovuda til dei som arbeider med film, utan at nokon har bede om det. No er fulldigitaliseringa av norsk filmindustri like rundt hjørnet, om den ikkje allereie er her. Korleis har det endra norsk film?
Kjartan Helleve, temaredaktør Z nr 4 2012: Digitalisering
For meir info, se http://znett.com/2012/11/z-nr-4-2012-digitalisering/
Kontakt:
Temaredaktør Kjartan Helleve, e mail: kjartan.helleve@nm.no,
mobil 943 97 988
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit, e mail: ingridr@filmklubb.no,
mobil 480 91 001
Ute nå
Tema Avhengighet: Avhengighet gir ikke fritak for straff. Intervju med lege og forsker Knut Boe Kielland, omtale av boka Hva er avhengighet v/ Jahn Arne Olsen og artikkelen «Bør narkotika legaliseres?» av Øyvind Røed. Les vinnertekstene i årets tekstkonkurranse som ble arrangert i samarbeid med =Oslo.
Tema: Miljø og teknologi. Smarte byer, sirkulær økonomi og en verden der sosiale rom, byplan og arkitektur som sådan har emigrert til en virtuell verden?
Ekstremisme, folkemusikk, død og odelsrett: I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om døden, samtale med komponist og folkemusikar Anne Hytta, tekstar om odelsrett, farskjærleik og arven etter Sovjetunionen.
Møt brukerne ved Bakkely Arbeidssenter, som i mange, mange år har klistret adresse-etikettene på Nordnorsk magasin. Les om en utdøende art i kulturfloraen vår; telefonkioskene, og bli med på utferd til fiskeriregionen Galicia. Se fargerik kunst, les om Narviksenteret, møt diktdebutanter og les litteraturanmeldelser og annet spennende stoff..
Temanummer om iransk film med Sara R. Yazdani og regissør Kaveh Tehrani som gjesteredaktører. Kurator Övül Ö. Durmusoglu skriver om Forough Farrokhzads «The House is Black» (1964), filmforsker Annie Fee diskuterer hvorfor Jafar Panahis «Taxi Teheran» (2015) ikke er en art-house film.
Årets andre utgivelse av Arkivråd er et tema-nummer om digitalisering. Det er uten tvil mye som skjer rundt om i det langstrakte land.
Les bl.a..; Velkommen til Tromsø – KAI-konferanse 2018 - Kongens Fortjenestemedalje x 2 - Den kommunale digitale historien – KDRS som verktøy - Digital deponering i Trondheim kommune
I MELKS dramautgave kan du lese om skeiv kultur innenfor teaterets saler, gestaltning av kjønn i teaterutdanning, oppsetninger, teatergrupper og skeive adapsjoner, Samuel Beckett, Per Aabel m.m.
Irland og Polen, motstandskamp og psykiatri. I den nye utgåva er det temasider om Polen, samtale med psykolog Arnhild Lauveng, tekstar om motstandskamp og fuglesperm, kyrkjekunst og kollektivt minne. Og noko til.
En ny generasjon kvinnelige forfattere er i ferd med å gjøre seg sterkt gjeldende i den nye norske samtidslitteraturen. Vi løfter fram noen av disse nye og interessante stemmene i nr. 1/2018.
Minerydding i Vesterålen etter 2. verdenskrig, konfirmasjonskort fra 1917, tospråklig barnebok - et språkutviklingsprosjekt, litteraturkritikk og musikkanmeldelse, dikt og prosa.
5. mai fyller Karl Marx 200 år. Det markerer vi med nytt nummer, og med at vi sammen med Manifest, Radikal Portal og Vardøger i samarbeid med Arbark inviterer til jubileumsdiskusjon.
Andre arrangementer
