Z Filmtidsskrift nr. 4/19
Den gamle filmen er død! Hvordan den nye tyske filmen forandret filmhistorien. Z om Der Neue Deutsche Film.
New German Cinema. Der Neue Deutsche Film. Europeisk film ble ikke den samme etter at filmene til filmskapere som Wim Wenders, Werner Herzog, Margarethe von Trotta, Volker Schlöndorff og Rainer Werner Fassbinder begynte å nå ut over den tyske grensen.
Revitaliseringen av filmkulturen som fant sted i vesttysk film mellom 1962 og 1982 er en av de viktige bølgene i filmhistorien. I dette nummeret av Z dykker vi ned i denne tyske filmretningen:
«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» I «Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962–1982» gir Gunnar Iversen en grundig introduksjon til denne retningen og epoken i tysk film. Jon Iversen og Anne-Lise With ser også på sammenhenger og gir oversikt i sine tekster, med mer essayistiske innfallsvinkler.
Fake news, krautrock og kjærlighet til filmen. I en tid der mediebildet er fylt av fake news og skandaleoppslag, er en film som Volker Schlöndorff og Margarethe von Trottas Katarina Blums tapte ære viktigere enn noensinne. Ellen Lande skriver om den i sin tekst «Fra pamflett til klassiker», mens Einar Aarvig ser nærmere på Werner Herzogs Aguirre: Guds vrede. I «Med kjærlighet til filmkunsten» tar Kalle Løchen for seg utvalgte titler fra Wenders’ filmografi.
«Mennesker er slemme, sa Fassbinder.» Fassbinder har – i hvert fall i Norge – lenge havnet litt i skyggen av særlig Herzog og Wenders, som i motsetning til sin avdøde kollega fortsatt er aktive. Her er han imidlertid representert med to artikler. Temaredaktør Aleksander Huser og hans nevø Marius Blomli har fokusert på noen av Fassbinders mest interessante filmer, mens Lars Ole Kristiansen skriver om filmskaperens mildt sagt problematiske behandling av samarbeidspartnere – og hvordan forholde seg til det.
Innhold:
Jon Iversen: Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken
Gunnar Iversen: Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962–1982
Ellen Lande: Fra pamflett til klassiker
Einar Aarvig: Mørke hjerter. Om gullfeber, krautrock og strategier i Aguirre: Guds vrede
Anne-Lise With: Vesttysk medvind og samfunnspuls
Kalle Løchen: Med kjærlighet til filmkunsten
Marius Blomli og Aleksander Huser: Fassbinder: Opprør og melodrama
Lars Ole Kristiansen: Mennesker er slemme, sa Fassbinder
Mer info om nummeret ligger her.
Temaredaktør: Aleksander Huser. Mail: alekshuser@gmail.com Mobil: 91853552
For presseeksemplar, kontakt Atle Hunnes Isaksen: atle@filmklubb.no
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit, ingridr@filmklubb.no
Hjemmeside: Znett.com.
Ute nå
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Film er en empatimaskin – Z om norsk kortfilm. Z filmtidsskrift fronter kortfilmen som et eget kunstnerisk format. I det nye nummeret av Z tar vi pulsen på kortfilmen under de tilstandene vi lever i, og retter også blikket bakover i tid til en av de store eksperimentfilmskaperne.
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
I denne utgåva kan du lese om alt frå humanisme og flørting til musikk og korallrev, og mykje, mykje meir.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.