Utgivelser

Les bl.a. om: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens. Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt.

Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.

Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit. 

I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt,  Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd

Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien. 

Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover. 

Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne».  Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.  

Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!

Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?

Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»

Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg  meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.

Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.

Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen. 

En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.

Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.

Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.

Marte Michelets essay er utsett igjen. Tema for årets andre nummer av Prosa er «grenseverdi», noko som viser til dei verdiladde vurderingane som ligg til grunn når grenser blir sette eller flytta, og til kva som kan oppstå når grenser blir kryssa.

Helge Rønning og Tore Slaatta: Når støvet har lagt seg: En analyse av Ways of Seeing (essay)

Biskop Kari Veiteberg og Rolv Nøtvik Jakobsen: The New Gospel, film av Milo Rau, anmeldelse

Lars Norén (1944-2021). Tekster av Roland Lysell, Barbro Westlin, Amélie Wendling, Karl Svantesson

Intervjuer med Robert Wilson,. Ingrid Lorentzen, Ellen Ruge, laurent Chétouane,Tormod Lindgren

Teater post Covid-19:Festivalen Under the Radar (NYC), 2021Intervju med Sven Åge Birkeland, BIT teatergarasjen

To stream or not to stream

Hva er 

Det første nummeret i 2021 markerer at det har gått ti år siden de arabiske opprørene startet. Gnist-samtalen er med Bjørn Olav Utvik. Les om den lange kampen for å bevare et populært utfartsområde utenfor Tromsø i artikkelen om Kampen om Finnheia. Nr 1 kom ut til 8. mars, og det er også artikler om to spennende – og ulike – kvinnepionerer: stemmerettsforkjemperen Emmeline Pankhurst og kvinne- og antikrigsaktivisten Clara Zetkin.

Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.

I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.

Ute nå

Les bl.a. om: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens. Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt.

Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?

Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.

Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!

Kunsthåndverk søker redaktør

Utlysningstekst finner du her.

Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.

Les mer her.

Ønsker du å låne kontoret?

Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.

Send e-post til  post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler