Prosa #2 2021
Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.
Marte Michelets essay er utsett igjen. Tema for årets andre nummer av Prosa er «grenseverdi», noko som viser til dei verdiladde vurderingane som ligg til grunn når grenser blir sette eller flytta, og til kva som kan oppstå når grenser blir kryssa.
Asbjørn Eidhammer skriv om satsinga Kopinor og NFFO gjennom fleire tiår har gjort for å styrkje forlagsarbeidet og rettane til forfattarane i afrikanske land som Kenya, Nigeria, Malwi, Tanzania, Uganda, Zambia og Zimbabwe.
I to essay blir møtet mellom historiefag og dramaturgi i serien «Atlantic Crossing» problematisert: Tom Kristiansen og Tore Rem meiner at dramaturgien kviler på tre fundamentalt usanne påstandar om krigshistoria. Asgeir Ueland meiner derimot at historikarane ikkje bør fokusere på faktafeil, men heller sjå på kva historiefortellinga i serien kan fortelje om vår eiga tid.
I kritikkseksjonen får Åsmund Forfangs bok Trykkefridomens første tiår. § 100 i Grunnlova 1814–1842 svært rosande omtale av Sverre Blandhol for gjennomgangen av 17 rettssaker om trykkefridom i perioden 1814–1842. På bakgrunn av kildearbeidet påviser Forfang «sløyfer av følgefeil og misforståelser» som spesielt breidde om seg etter Ytringsfrihetskommisjonens utgreiing i NOU 1999:27. «Det er skrevet mye om ytringsfriheten i Norge uten at kildene er undersøkt», skriv Blandhol.
Sindre Hovdenakk har vurdert to bøker om Arbeiderpartiets historie: Finn Olstads En historie om Arbeiderpartiet. Fra arbeiderpopulister til verdensborgere og Hallvard Notakers Arbeiderpartiet og 22. juli.
Ingvild Folkvords Stemmene etter 22. juli analyserer retorikk i og fremføring av offentlege utsegner etter terrorangrepet 22. juli. Meldar Kjetil Røed meiner det er gjort presist og originalt. Johanne Elster Hanson har meldt Maria Schwaller Rosvolls Zolo Caroli. En europeisk historie.
Jon Rognlien skriv om vinnar av Augustprisen 2020: Elin Anna Labbas Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene (omsett av Trude Marstein), medan Frida Skatvik har vurdert James Goodbolt: Nesten norsk. Det flerkulturelle Drammen 1970–2020.
Sissel Lie spør om fagfolk kan lære å skrive godt av bøkene Å skrive akademisk. En veiviser for forskere av Solveig Østrem og Kunsten å formidle forskning. En skriveguide for fagfolk av Aage Rognsaa. I spalta Tidsskriftsturné held Aasne Jordheim fram med å vurdere smale og mindre kjende tidsskrift, denne gongen Oppstrøms, eit tidsskrift om flugefiske.
I intervjuspalta Nøtta og kjelda er forfattar Bjørnar Sæther intervjua om arbeidet med boka Kunnskapsbasert utviklingsarbeid i grenseland. Partnerskap for Indre Skandinavia og EUs Interreg-programmer 1996–2020. I spalta Sakprosa i verda skriv Øyvind Strømmen denne gongen om samvitskrisa som har oppstått i Frankrike etter publisering av memoarar der #MeToo-rørsla rammar den seksuelt frigjorde 68-generasjonen. Nina Karin Monsen har levert eit debattinnlegg om dei manglande namna under biletet som vart trykt saman med Kjetil Røeds melding av Vi spiste, sov og drakk feminisme i Prosa #1 2021.
Forsideillustrasjonen til dette nummeret er teikna av Andrea Ferkingstad.
Marte Michelet rakk diverre ikkje å få ferdig det varsla svaret på kritikken frå Berggren, Bruland og Tangestuen til dette nummeret av Prosa, men tar sikte på å publisere eit essay i eit seinare nummer og eit meir detaljert tilsvar på prosa.no.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.