Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Prosa #3 2021 belyser temaet «Jakta på fakta» frå ulike synsvinklar: Kjerstin Gjengedal har forhøyrt seg om forlagsrutinane for kvalitetssikring av sakprosa. Øyvind Strømmen har intervjua forfattarane Maya Dusenbery og Brooke Borel om deira erfaring med faktasjekking. Strømmen er også sjølv intervjua i spalta Nøtta og kjelda om si nye bok om konspirasjonsteoriar.
Hva skal vi med kommentariatet? spør Eva Grinde, og ho har også opplysande svar. Margit Ims har lese og reflektert rundt to NOU’ar og Stortingsmeldinga om fullføringsreforma i vidaregåande skule.
I kritikkseksjonen melder Håvard Friis Nilsen Ståle Dingstads omdiskuterte Hamsun-bok og kommenterer resepsjonenen av boka så langt. Eirik S. Reinert har meldt Samenes historie fra 1751 til 2010 (red. Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin), medan Toril Opsahl har gjort ein heroisk innsats med å vurdere Ottar Grepstads særs omfattande tobindsverk Språkfakta 2020.
Nicolay B. Johansen og Anne Bitsch har begge kritiske innvendingar mot bøkene dei har lese, høvesvis Erling Folkvords bok om korrupsjon i politet og Hilde Reikrås/Ingunn Rørens forteljing om etterforsking av overgrepssaker på nett. Jørgen Moltubak har vurdert Gry Hegglis bok Omgangsskolelæreren i Almueskolen medan Kristian Bjørkdahl har skrive om fire aktuelle selvhjelpsbøker.
I tillegg er det to interessante bokmeldingar på finne på Prosas nettside: Jon Rognlien har meldt Min mor var besatt av Peter Øvig Knudsen (omsett av John Erik Frydenlund) og Min psykotiske mamma av Erik Nakkerud. Johanne Elster Hanson har meldt Bruddet. Byen som ville ha brexit av Yohan Shanmugaratnam (tekst) og Line Ørnes Søndergaard (foto).
I spalta Tidsskrifturné har Aasne Jordheim funne fruktbar dobbeltkommunikasjon i Faktafyk, sakprosatidsskrift for ungdom. I spalta Sakprosa i Norden skriv Hilde Sandvik denne gongen om ulike syn på koronahandteringa i Sverige. Spalta Blomar i bruksprosa gir eit skråblikk på FINN.no/Koronahjelp, signert pseudonymet Merrabitt.
Debattseksjonen har innlegg av Inge Ås, Knut Ståle Hauge og James Godbolt.
Illustrasjonane på omslaget og til Eva Grindes essay er signert Johanne Horthol som også er designar og biletredaktør for Prosa.
Michelet-debatten: Marte Michelets svar til Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen (Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten) blir ikkje publisert på prosa.no som tidlegare annonsert. Teksten vart så omfattande at den i staden blir gitt ut som bok av Gyldendal forlag.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.