Tidsskriftet nr. 14/21
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
«Mammaen i tegningen trekkes mellom å ville skjerme barna sine og samtidig ønske å gi dem en normal hverdag», sier Hanne Berkaak, som har illustrert forsiden.
«Jeg er selv tobarnsmor i en pandemi som jeg ikke forstår. Bare ordet pandemi er ganske overveldende, og jeg kan relatere til mammaen i tegningen», sier Berkaak.
Hyperinflammatorisk sykdom etter covid-19 hos unge
Barn med covid-19 har som regel milde symptomer. Noen få blir rammet av en immunmediert senreaksjon, der pasienten kan bli alvorlig syk raskt. Tilstanden er preget av høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk og kan likne på andre kjente hyperinflammatoriske tilstander, slik som Kawasakis syndrom. Målet for behandlingen er å sikre adekvat sirkulasjon og hindre senkomplikasjoner ved å gi antiinflammatorisk behandling. Vi mangler fortsatt godkjente vaksiner mot SARS-CoV-2 til barn under 12 år.
Leder: Covid-19: Barn er ikke små voksne
Klinisk oversikt: Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og ungdom etter SARS-CoV-2-infeksjon
Mindre covid-19 ved kronisk artritt enn ellers
Kjønns- og aldersjustert forekomst av covid-19 blant rundt 27 900 norske pasienter med kronisk inflammatorisk leddsykdom i 2020 var lavere enn i normalbefolkningen. 189 pasienter fikk påvist smitte, hvorav 10 % ble innlagt. Dette viser en studie der data fra tre registre ble koplet sammen. Internt i gruppen var forekomsten lavere hos dem med moderat eller høy sykdomsaktivitet, og den var lavere med høyere alder. Funnene kan forklares med at pasienter med kronisk aktiv sykdom og høy alder i større grad beskyttet seg mot smitte.
Originalartikkel: Covid-19 hos pasienter med kronisk inflammatorisk leddsykdom
Blodprøve gir sikrere fosterdiagnostikk
Non-invasiv prenatal test, ofte omtalt som NIPT-test, er en laboratorieanalyse som gjør det mulig å undersøke om fosteret har visse genetiske avvik ved å undersøke en blodprøve fra mor. Metoden baserer seg på analyse av cellefritt føtalt DNA i mors blodsirkulasjon. Testen, som nå skal bli et tilbud til alle gravide med oppfylt krav på fosterdiagnostikk, har høy sensitivitet og spesifisitet for trisomi 18 og trisomi 13, men har også viktige feilkilder. Det kan være vanskelig å forklare testens kompleksitet og begrensninger på en enkel måte for gravide kvinner som skal gjøre informerte valg.
Kronikk: Mer treffsikker fosterdiagnostikk
Ute nå
Les bl.a. om: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens. Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt.
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.