Tidsskriftet nr. 14/21
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
«Mammaen i tegningen trekkes mellom å ville skjerme barna sine og samtidig ønske å gi dem en normal hverdag», sier Hanne Berkaak, som har illustrert forsiden.
«Jeg er selv tobarnsmor i en pandemi som jeg ikke forstår. Bare ordet pandemi er ganske overveldende, og jeg kan relatere til mammaen i tegningen», sier Berkaak.
Hyperinflammatorisk sykdom etter covid-19 hos unge
Barn med covid-19 har som regel milde symptomer. Noen få blir rammet av en immunmediert senreaksjon, der pasienten kan bli alvorlig syk raskt. Tilstanden er preget av høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk og kan likne på andre kjente hyperinflammatoriske tilstander, slik som Kawasakis syndrom. Målet for behandlingen er å sikre adekvat sirkulasjon og hindre senkomplikasjoner ved å gi antiinflammatorisk behandling. Vi mangler fortsatt godkjente vaksiner mot SARS-CoV-2 til barn under 12 år.
Leder: Covid-19: Barn er ikke små voksne
Klinisk oversikt: Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og ungdom etter SARS-CoV-2-infeksjon
Mindre covid-19 ved kronisk artritt enn ellers
Kjønns- og aldersjustert forekomst av covid-19 blant rundt 27 900 norske pasienter med kronisk inflammatorisk leddsykdom i 2020 var lavere enn i normalbefolkningen. 189 pasienter fikk påvist smitte, hvorav 10 % ble innlagt. Dette viser en studie der data fra tre registre ble koplet sammen. Internt i gruppen var forekomsten lavere hos dem med moderat eller høy sykdomsaktivitet, og den var lavere med høyere alder. Funnene kan forklares med at pasienter med kronisk aktiv sykdom og høy alder i større grad beskyttet seg mot smitte.
Originalartikkel: Covid-19 hos pasienter med kronisk inflammatorisk leddsykdom
Blodprøve gir sikrere fosterdiagnostikk
Non-invasiv prenatal test, ofte omtalt som NIPT-test, er en laboratorieanalyse som gjør det mulig å undersøke om fosteret har visse genetiske avvik ved å undersøke en blodprøve fra mor. Metoden baserer seg på analyse av cellefritt føtalt DNA i mors blodsirkulasjon. Testen, som nå skal bli et tilbud til alle gravide med oppfylt krav på fosterdiagnostikk, har høy sensitivitet og spesifisitet for trisomi 18 og trisomi 13, men har også viktige feilkilder. Det kan være vanskelig å forklare testens kompleksitet og begrensninger på en enkel måte for gravide kvinner som skal gjøre informerte valg.
Kronikk: Mer treffsikker fosterdiagnostikk
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.