I denne utgaven kan du blant annet lese om skader i russetiden. En landsomfattende kartlegging viser at mai er den måneden i året da 19-åringer har flest skader, og at 19-åringer har langt flere skader i mai enn det 16-åringer og 21- åringer har.
Mye tyder på at dette skyldes økt bruk av alkohol i russetiden.
I dette nummeret kan du også lese og lære av historien om en ung mann fra Vest-Afrika som fikk luftveisinfeksjon, intense smerter og kardiopulmonal svikt. Og under overskriften Menneskene, medisinen og multene kan du lese et portrettintervju med Morten Bain, som har vært allmennlege i Lofoten i over 30 år.
Tidsskrift for Den norske legeforening er et generelt medisinsk tidsskrift, som utkommer annenhver tirsdag og publiseres først på nett. Det utgis 24 nummer årlig.
Papirutgaven sendes til leger, medisinstudenter, biblioteker, sykehus og institusjoner. Alt innhold i Tidsskriftet publiseres på Internett, og er åpent tilgjengelig for alle.
Tidsskrift for Den norske legeforening er både et vitenskapelig tidsskrift og medlemsblad for Den norske legeforening.
Dette kan du blant annet lese om i siste utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening:
Fra redaktøren
Det er viktig å holde seg oppdatert ved å lese fagartikler. Enda viktigere er det å huske det man leser
Dette kommer du ikke til å huske
Skader i russetiden
Så er det dokumentert: Russetid er skadetid. En landsomfattende kartlegging i perioden 2007 – 11 viser at mai er den måneden i året da 19-åringer har flest skader, og at 19-åringer har langt flere skader i mai enn det 16-åringer og 21- åringer har. Mye tyder på at dette skyldes økt bruk av alkohol i russetiden.
Forekomst av skader i russetiden
Utrykning på legevakt
Ambulansetjenesten blir nesten alltid varslet når pasienter er i en livstruende tilstand. Når legevaktlegen også varsles, er det er opp til legen selv å vurdere om det er behov for ham eller henne å rykke ut. Når og hvorfor velger legevaktleger å rykke ut i slike akuttsituasjoner? Dette er kartlagt i åtte legevaktdistrikter i Bergen.
Legevaktlegers avgjørelse om utrykning i akuttsituasjoner
Sigdcelleanemi – aktuelt også i Norge
Ved sigdcelleanemi endrer erytrocyttene form i et oksygenfattig miljø og hindrer dermed mikrosirkulasjonen. Sykdommen er arvelig og vanlig i deler av Afrika. Les og lær av historien om en ung mann fra Vest-Afrika som fikk luftveisinfeksjon, intense smerter og kardiopulmonal svikt.
En ung mann med luftveisinfeksjon og intense smerter
Lege i Lofoten
«Jeg har kastet opp om bord i legebåten, vært veterinær, gått på sykebesøk med ski på beina og ordnet selvangivelser. Og viktigst av alt – truffet fantastiske mennesker», forteller Morten Bain, som har vært allmennlege i Lofoten i over 30 år. Han ønsker LIS-stillinger i allmennmedisin for å styrke rekrutteringen av leger til distriktene.
Les bl.a. om: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens. Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt.
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.