Foto i tidsskrift – kva er lov og kvar finn du foto som kan brukast fritt?
Stikkord for dette kurset er opphavsrett, vanlege tabbar og misforståingar om kva som er lov og ikkje. Er det skilnad på reglane for papir og nett? Juss og folkeskikk i digitale tider. Advokat Jon Wessel-Aas viser veg i jungelen. Han har også skrive boka Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk
Korleis kan du finne gode bildeløysingar med smalt budsjett? Korleis tenke foto/bilde i forhold til innhald og sjanger. Kva bilete kan brukast fritt og kvar finn du dei? Designer Aina Griffin er ein dreven bilderedaktør med gode tips og råd.
Om lærarane:
Jon Wessel-Aas er advokat med møterett for Høgsterett og partner i Bing Hodneland advokatselskap. Han er ein erfaren medierettsadvokat og arbeider med ytringsfridom, personvern, opphavsrett og menneskerettar, m.a. som advokat i NRK. Han har skrive boka Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk, Cappelen Damm 2016.
Aina Griffin er grafisk designar med særleg fokus på redaksjonell design for tidsskrift og bøker. Ho har jobba med m.a. Prosa, Bokvennen, Syn og Segn, Fett og Dag og Tid, og har i fleire år undervist i redaksjonell design ved Kunsthøgskolen i Bergen. Ho vann gull i Visuelt si prisutdeling for beste redaksjonelle design i 2012, for Bokvennen litterært magasin, årets norske og nordiske tidsskrift i 2011. For tidsskriftet Personae vann ho sølv i 2010, og juryen grunngav tildelinga m.a. med «knallsterk billedregi».
Kurset begynner med servering av pizza i Tidsskriftforeningens lokale i
4. etasje på Litteraturhuset i Oslo kl. 16.30 onsdag 24. januar. Deretter foregår kurset i Kverneland i 2. etasje fra kl. 17.00-20.00
Pris: For medlemmer er prisen kr. 200. For andre kr. 400.
Boka Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk av Jon Wessel-Aas inngår i prisen.
Påmeldingsfrist: 19. januar
Kurset er støtta av Norsk kulturråd.
Om boka:
Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk
Når pressen publiserer nyheter og annet redaksjonelt stoff, benytter den seg av ytringsfriheten. Det samme gjør andre som publiserer, kommuniserer og deler informasjon – på nett og i sosiale medier, men også i andre kanaler, analoge som digitale.
Med digitaliseringen av journalistikken har tradisjonelle presserettslige problemstillinger om opphavsrett, fotorett og personvern fått en ny og dels endret aktualitet.
Hvilke regler gjelder, og hva kan man gjøre når man for eksempel ønsker å bruke et bilde eller en tekst man har funnet på nettet? Når man vil klikke, dele, klippe og lime? Reglene er ikke enkelt tilgjengelige, hverken for jurister eller for journalister og redaktører. Man kan likevel komme langt med å forstå noen av de grunnleggende reglene på området.
Hensikten med denne boken er å gi en oversikt over disse reglene, med vekt på de spørsmålene som oppstår i redaksjonene, snarere enn å dekke alle detaljer på rettsfeltet. Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk vil også være nyttig for alle som publiserer og deler informasjon på nett og i sosiale medier.