- Vil stimulere til debatt og engasjement for museer

- Hva er hovudsatsingen til Museum framover?

- Museum er Norges eneste tidsskrift for og om museum. Det er et stort og mangfoldig felt. Vår hovedsatsing nå er å fortsette å være et godt fagblad for hele dette feltet – et forum for idéutveksling, inspirasjon og kvalitetsheving – samtidig som vi når og setter agenda for øvrig offentlighet og samfunnsdebatt.

- Hva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkes med de siste åra?

- I løpet av det siste halvannet året har tidsskriftet nesten doblet sidetallet, skiftet navn (fra Museumsnytt) og design, hevet antallet utstillingskritikker fra fire-seks i året til over tjue, og arrangert to godt besøkte kulturdebatter. Alt har vært ledd i (det slett ikke avsluttede) prosjektet om å bli et viktig kulturtidsskrift som bidrar inn i det offentlige ordskiftet, og er synlig og relevant både i fagmiljøet og for et allment publikum. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger og initiert flere saker i riksmedia. For eksempel skrev Aftenposten flere saker om Nasjonalgalleriet med utgangspunkt i vårt debattmøte om og i det gamle museet og Morgenbladet om krav til mangfold og dialog i museene. Med utgangspunkt i kronikken «Museene må invitere klimaaktivistene inn», ble det en debatt om museenes rolle i høstens klimaaksjoner rettet mot bl.a. Skrik på Nasjonalmuseet og Vigelandstatuene i Frognerparken, som bl.a. radio- og TV-programmet Helgemorgen tok tak i. Dette er vi veldig stolte av.

- Hva vet dere om leserne deres?

- Vi vet at tidsskriftet når de fleste som jobber på museum, siden det går ut til alle medlemmer av Norges museumsforbund. Mange museumsansatte får sitt eget eksemplar, de som ikke får det, vil alltid ha det tilgjengelig f.eks. på pauserommet eller museumsbiblioteket. Derimot vet vi mindre om hvor mange som faktisk leser bladet. Men vi får stadig tilbakemeldinger som viser at vi i hvert fall har noen lesere, på papir og digitalt. Uststillingsanmeldelser og debattartikler er blant det mest populære stoffet. I 2022 begynte vi å selge abonnement og enkeltnumre via Tekstallmenningen, i 2023 opprettet vi en egen studentpris og tilbyr bladet for salg på Tronsmo, Litteraturhuset og Historisk museum i Oslo. Å si at salget går strykende er å overdrive, men vi selger da litt.

- Hvordan prioriterer Museum mellom papir og nett, og hva har endra seg med digitaliseringa?

- Vi er en liten redaksjon som hele tiden kjenner på tidspress og dårlig råd. Derfor må vi prioritere strengt, og sørge for først å få ut fire gode papirtidsskrift per år. Vi er klar over at det er mye penger å spare på å være kun digitale, men er helt avklart i at vi ikke ønsker det. Dette bladet har vært utgitt på papir siden 1951. Vi kjenner på en forpliktelse overfor trofaste lesere, og har fått tilbakemelding fra flere som opplever det som et høydepunkt å finne det i sin posthylle (eller private postkasse) en gang i måneden. Det å klikke seg inn på nett vil på ingen måte erstatte denne gleden. Vi har derimot tatt grep som skal styrke nettopp papirutgaven og ikke egner seg så godt digitalt, som kryssord i hver utgave.

Samtidig jobber vi hardt for å ha et godt digitalt tilbud. Vi legger ut hver utgave som pdf, og publiserer utvalgte saker fra papirutgaven på nett. Vi publiserer også kritikker, kronikker og nyhets- og featurestoff kun på nett. I perioder der vi er flinke til å publisere jevnt og å informere godt om det, via f.eks. sosiale medier, der vi har rundt 250 lesere daglig. Vi har også hatt over tusen og under hundre. Nå har vi nettopp startet med månedlige nyhetsbrev og er spent på om det vil føre til merkbart flere digitale lesere.

Den viktigste fordelen med det digitale er muligheten til å være aktuelle. Dette har vi merket gang på gang i det siste: Med ett kan vi være på ballen, når hele samfunnet plutselig diskuterer innhold og valg på museum som i debatten rundt maleriet Leiv Eriksson oppdager Amerika (se vår Facebookside), eller marginaliseringen av det samiske, som vi har hatt en relevant kronikk om. Dette er muligheter vi ønsker å bli enda flinkere til å benytte. Vi merker også at det digitale tilbyr gode muligheter for å ha kontakt med leserne våre og vi har fått mange artikkelideer og innlegg på den måten.

- Hva bør politikerne ta tak i på tidsskriftfeltet?

- Politikere bør øyeblikkelig tilby bedre, mer forutsigbare økonomiske rammer og betingelser, også for tidsskrifter som er litt smalere og ikke først og fremst henvender seg til allmennheten. Det vil, slik jeg ser det, ikke dreie seg om de store summene, men kunne ha stor betydning, i hvert fall for et lite tidsskrift som Museum. Jeg har siden jeg ble ansatt i september 2021 brukt masse tid på å søke prosjektmidler og driftstilskudd for en kort periode, og mange krefter på å bekymre meg for den økonomiske situasjonen. For oss ville en fast ekstra bevilgning på 300 000 i året utgjøre forskjellen på å ha det helt levelig og å være i en uholdbar situasjon, hvilket nå er tilfelle.

- Hva er den største utfordringa for deg som redaktør nå?

- Økonomi er den største utfordringen, jamfør forrige spørsmål, manglende tid kommer som en god nummer to. Jeg strever hele tiden med å prioritere riktig; finne det gode stoffet og uten at det koster for mye (men uten å utnytte folk), søke finansiering til de gode prosjektene, lage journalistiske produkter av høy kvalitet til tiden og innenfor budsjettet, og samtidig være en synlig aktør og til stede på relevante arenaer og plattformer.

- Hva ville du gjort med MUSEUM om du fikk ti millioner kroner?

- Haha, for en fantastisk tanke! Som en fast, årlig bevilgning, håper jeg? Jeg ville ansatt flere folk; for det første flere dyktige kritikere og journalister av ulikt slag, både noen som kunne konsentrere seg om å grave fram de komplekse, store sakene, andre som sørget for aktiv, daglig dekning av nyheter innen museumspolitikk og kultur. Noen ville vært rene nettjournalister og sørget for et godt og aktivt nettidsskrift. I tillegg ville jeg hatt noen som jobbet med markedsføring, på sosiale medier og andre steder. Jeg ville etablert en fast redaksjon i Oslo og en i en annen norsk by, antakeligvis Tromsø.

Om det var penger igjen, ville jeg styrket kritikksatsningen ytterligere og samarbeidet med kritikere i hele Norden om å få opp både kvaliteten og kvantiteten på kritikken av museumsutstillinger. Når det gjelder papirtidsskriftet, ville jeg økt sidetallet og vurdert å ha gå opp fra fire til seks utgaver i året.