Årets tidsskrift - Therese Bjørneboes takketale
Therese Bjørneboe <tbjorneboeSPAMFILTER@gmail.com (Fjern SPAMFILTER fra adressen)>
Det er mange å takke. Men den som faktisk dro meg inn i dette, var Edvard Hoem. Som teatersjef på Teatret Vårt i Molde, tok han initativet til å opprette Det norske Shakespeareselskap, og spurte om jeg ville redigere et medlemsblad. Jeg svarte ja, på betingelsen av at det var betalt -? Tolv år og mange ubetalte årsverk etter denne forespørselen, er jeg faktisk takknemlig. For da Shakespeareselskapet ble stiftet sommeren 1998, sa jeg til forsamlingen at jeg ikke ville lage et medlemsblad - men et teatertidsskrift på samme ambisjonsnivå som for eksempel Vinduet og Samtiden.
Jeg mente vel at norsk teater fortjente det. Det fantes ingen tidsskrifttradisjon å snakke om i norsk teater. Samtidig som teaterdekningen i norske aviser ofte var overfladisk, personfokusert og lite internasjonalt orientert. Hvis avisene overhodet dekket utenlandsk scenekunst, gikk grensen i London eller ved Dramaten i Stockholm. I mange år var det strengt tatt bare Ingmar Bergman man skrev om. Eller en Ibsen-oppsetning i London. Men de som interesser seg for Jon Fosse - hvorfor han har opplevd et internasjonalt gjennombrudd som kan sammenliknes med Ibsen - vet jo at norske aviser ikke har fulgt ham og de viktige utenlandske oppsetningene. Vi vet alle hvor mange sportsjournalister som følger norske spillere og trenere i utlandet. Men hvis det ikke hadde vært for tidsskriftene ville den utenlandske resepesjonen av Fosse vært et tomt kapittel i norsk idéhistorie. For det er jo på mange måter idéhistorie vi skriver, vi som jobber med tidsskrift. Og som jeg flere ganger har fremhevet på grunn av denne prisen, bør kulturrådets tidsskriftsstøtte suppleres gjennom tilskudd fra scenekunst-potten. Når det offentlige sprøyter så mange penger inn i teatrene, spesielt institusjonsteatrene, trengs det også et rom for kritikk og refleksjon omkring hva disse midlene brukes til.
Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift er et av de tidsskriftene som mottar mest støtte fra kulturrådets tidsskriftsstøtte. Men fordi det ikke har et forlag i ryggen, og norske teatre ikke tar et tilsvarende ansvar, drives det på et eksistensminimum. Til tross for at det omtales som et av europeas ledende teatertidsskrift, og som «Nordens främsta teatertidsskrift» (Svenska Dagbladet) er det uhyre sårbart, fordi det står og faller med idealistisk innsats og gratisarbeid.
Utmerkelsen som Årets tidsskrift innebærer for meg og de andre skribentene i tidsskriftet en anerkjennelse av at det vi driver med ikke er noe marginalt. For som teaterskribent og kritker kan man lett bli litt paranoid, og føle seg som en teater-nerd som stanger hodet mot veggen. I Norge betraktes ikke bare den frie scenekunsten, men også småsceneproduksjoner og selv Jon Fosse som noe smalt og marginalt. På den andre siden betraktes mainstream-teatret som en del av underholdningsbransjen. For meg har det mest verdifulle ved å jobbe med tidsskriftet i dette tiåret likevel vært at den internasjonale profilen til tidsskriftet, har vært i synk med en utvikling innen teatermiljøet. Avstanden mellom institusjonene og det frie feltet har blitt mindre, og unge teaterfolk har i dag et videre utsyn og internasjonal orientering. Teater er en kunstart med et enormt potensiale. I den helvetesuken vi har vært igjennom - i Tinghuset - føles det ekstremt viktig å minne om det kollektive ved teatret som kunstart, i en tid preget av individualisering og en informasjonsflyt som på det verste kan gjøre oss til rasjonalistiske monstre. I teatret kan vi le av ømfintlige ting og av våre egne nevroser. Men da er det viktig at teatrene oppsøker konflikt, tør å prvosere i både innhold og form. Istedet for å svare til Fremskrittspartiets definisjon av kultur som trivsel og samholdsskapende fritidsaktiviterer.
(Et par engelske oppsetninger av Jon Fosse er dekket i Bergens tidende. Bortsett fra det har undertegnede skrevet flere anmeldelser i Morgenbladet og Klassekampen. Men reisene er finansiert gjennom Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, samt et større oppdrag for Samtiden 1/2003).
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.