2021
Redaktør: Christian Kjelstrup
Grafiske designere: Maria Astrup og Kristin Bø
Juryens begrunnelse:
Årets vinner har vært viktig lesning i 130 år, men i stadig nye versjoner. Under dagens redaktør har Samtiden markert seg på en rekke vis. Tidsskriftet har blitt redigert med lekenhet og stor kreativitet. Temabaserte utgaver har satt dagsorden og skapt oppmerksomhet. Nye stemmer er funnet og dyrket med stort hell, både som bidragsytere i enkeltnummer og som faste spaltister. Samtidens design og redigering gjør det tilgjengelig og tydelig, samtidig som tidsskriftet er redigert med en fin bevissthet om de mange små virkemidler som kan forbedre et allerede fremragende tidsskrift. Samtiden er en klar og verdig vinner av årets tidsskrift 2021.
Redaktør: Nana Rise Lynum
Grafisk formgiver: Aina Griffin
Juryens begrunnelse:
Å formgi et tidsskrift som appellerer til barn i alderen 7 – 14 år er noe Norsk Barneblad mestrer til fulle. Å bla i dette oppleves som et visuelt tivoli som både kan engasjere den knapt lesekyndige og den viderekommende lesehesten. Her finnes en god og engasjerende blanding av illustrative faktaopplysninger, småstoff og tegneserier. Ingressene hjelper leseren inn i stoffet, typografien lar øynene gli behagelig over sidene og billeddramatiseringene vekker leselysten. På en forbilledlig måte viser Norsk Barneblad hvordan grafisk design kan løfte innholdet og engasjere til leselyst.
Red.: Lars Bugge, Oscar Dybedahl, Stein Sundstøl Eriksen, Janicke S. Kaasa, Kaja Schjerven Mollerin, Geir O. Rønning
Gjesteredaktører nr. 1–2, 2020: Minda Holm og Andreas H. Hvidsten
Juryens begrunnelse:
Dette er et tidsskrift med ambisjoner om og vilje til å knytte sammen vitenskapsfeltene kultur, litteratur, samfunn og politikk. Tidsskriftet våger å gå i dybden i stedet for i bredden, og i denne årgangen får vi to dybdedykk: Ett i begrepet «populisme» og ett i Michel Focault og nyliberalismen. Perspektivene er komplekst nyanserte og den store bredden av skribenter bidrar til forståelse og formidler tverrfaglighet til tidsskriftets målgruppe. Det er lett å la seg imponere av det grundige arbeidet som ligger bak denne årgangen på totalt 1230 sider. Agora gjør oss klokere i en tid der mye og mangt behandles på overflaten.
Redaktør og grafisk formgiver: Walter Wehus
Juryens begrunnelse:
Da Empirix ble grunnlagt i 2014, var det for å bøte på medienes manglende interesse for norske tegneserier. Målet var å styrke den offentlige samtalen om norske tegneserier og å øke interessen for sjangeren. Dette har Empirix oppnådd til gangs – tidsskriftet har både blitt et samlingspunkt for norsk tegneseriebransje og et sted der alle med interesse for sjangeren kan finne noe de liker. Dette er formidling på sitt beste: Illustrasjoner og tekst er av høy kvalitet og utfyller hverandre, og nettformatet er godt utnyttet. Empirix er en spennende verden der man stadig oppdager små perler, uten å gå seg bort på veien.
Redaktør: Are Brean
Visuelt ansvarlig: Lotte Grønneberg
Juryens begrunnelse:
Flere av årets kandidater hadde koronapandemien som omdreiningspunkt i 2020-årgangen, men ingen viste på samme måte som årets vinner hvilken rolle et tidsskrift kan fylle i krisetider. Tidsskriftet kommuniserer forskningsresultater på norsk i et fagfelt som vanligvis formidler på engelsk, og i 2020 publiserte det 150 artikler om covid-19, hvorav 30 var originale forskningsarbeider. I tillegg ga tidsskriftet oppmerksomhet til praktiske problemstillinger. Det har dekket omstilling av legekontorer, tiltak ved fødeklinikker, gitt etiske råd ved respiratorbehandling og praktiske råd ved gjennomføring av ramadan. På en suveren måte har det vist hvor viktig et tidsskrift kan være i en krisetid.
Ute nå
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.
Marte Michelets essay er utsett igjen. Tema for årets andre nummer av Prosa er «grenseverdi», noko som viser til dei verdiladde vurderingane som ligg til grunn når grenser blir sette eller flytta, og til kva som kan oppstå når grenser blir kryssa.
Helge Rønning og Tore Slaatta: Når støvet har lagt seg: En analyse av Ways of Seeing (essay)
Biskop Kari Veiteberg og Rolv Nøtvik Jakobsen: The New Gospel, film av Milo Rau, anmeldelse
Lars Norén (1944-2021). Tekster av Roland Lysell, Barbro Westlin, Amélie Wendling, Karl Svantesson
Intervjuer med Robert Wilson,. Ingrid Lorentzen, Ellen Ruge, laurent Chétouane,Tormod Lindgren
Teater post Covid-19:Festivalen Under the Radar (NYC), 2021Intervju med Sven Åge Birkeland, BIT teatergarasjen
To stream or not to stream
Hva er
Det første nummeret i 2021 markerer at det har gått ti år siden de arabiske opprørene startet. Gnist-samtalen er med Bjørn Olav Utvik. Les om den lange kampen for å bevare et populært utfartsområde utenfor Tromsø i artikkelen om Kampen om Finnheia. Nr 1 kom ut til 8. mars, og det er også artikler om to spennende – og ulike – kvinnepionerer: stemmerettsforkjemperen Emmeline Pankhurst og kvinne- og antikrigsaktivisten Clara Zetkin.
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.