13.15-14.00 Det geografiske dilemma
Hva er tidsskriftenes plass i mangfoldsprosjektet og hvor stor er plassen? Hvordan sikre et nasjonalt mangfold, og hvor viktig er det å bygge opp regionale kritikk- og tidsskriftmiljøer? Hvor stort ansvar har Kulturrådet for å utvide mangfoldet i tidsskriftene?
Tidsskrifter på dagsordenen i Bergen
v/ Inga Moen Danielsen, Tekstallmenningen
Kritikken og tidsskriftfeltet ble satt på dagsordenen i Bergen ved å kontakte kommunale byråkrater, søke midler og få et løft for feltet i regionen. Hva måtte til og hvordan blomstrer det i Bergen etter dette? Etableringen av Tekstallianse og Tekstallmenningen er bare to av svarene.
Lokale aktiviteter i Trondheim
v/Maria Veie Sandvik, Kritikerlaget i Trøndelag
Det skjer det mye i Trondheim, spesielt på kritikkfeltet. Kritikerlaget utredet behovet for lokale aktiviteter - med mål om å finne en hensiktsmessig måte å styrke kritikeres innflytelse i norsk kulturpolitikk, lokalt og nasjonalt, og bedre arbeidsvilkårene for norske kritikere.
En stemme fra Nord-Norge
v/Veronica Melå, forlaget Utenfor allfarvei og Skussmål
Utenfor allfarvei ble startet opp for å styrke nordnorsk litteratur. Men det er lite kritikk i avisene og ingen kulturtidsskrift igjen i Nord-Norge. Hva skal til for å få et løft for kritikk- og tidsskriftfloraen - som ikke er komplett uten Nord-Norge? Melå har også tatt initiativ til kritikk-satsingen Skussmål.
Kulturrådet
v/Ida Habbestad, leiar i utvalet for tidsskrift og kritikk
Geografisk spredning skal vektlegges ved tildelinger fra Norsk kulturråd. Kulturrådet har de siste par årene merket seg — og forsøkt å stimulere til — fremvekst og videreutvikling av flere tydelige miljøer for tidsskrift og kritikk, blant annet i Bergen, Trondheim og Tromsø. Hvordan kan man bidra til regionale løft for tidsskrift og kritikk og hvorfor er det viktig? Hvilke forventninger har feltet?
Ordstyrer: Astrid Dypvik, redaktør Syn og Segn
Maria Veie Sandvik (f. 1977) er kurator, kritiker og Avdelingssjef ved Nils Aas Kunstverksted på Inderøy, som er en av fem museer ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Sandvik har hovedfag i kunsthistorie fra UiO og er fast anmelder av opera og klassisk musikk i Adresseavisen.
Veronica Melå (f. 1973) er forlegger og redaktør i Utenfor Allfarvei Forlag i Harstad. Melå har bakgrunn som fotograf og journalist før etableringen av forlag i 2015. Melå har tatt initiativ til opprettelse av skussmål.no, et uavhengig nettmagasin for kritikk og redaksjonell omtale av nordlig litteratur.
Inga Moen Danielsen (f. 1978). Kulturprodusent med bred tverrfaglig bakgrunn, bl.a. fra det frie scenekunstfeltet og en rekke musikkfestivaler, samt fra kulturinstitusjoner som BIT Teatergarasjen, Festspillene i Bergen, Carte Blanche, Kulturhuset Østre og Litteraturhuset i Bergen. Hun er nå daglig leder i Tekstallianse, et nettverk for litteraturfeltet på Vestlandet og i Tekstallmenningen - tidsskrift- og småforlagssentralen.
Ida Habbestad, er leder i utvalget for tidsskrift og kritikk i Norsk Kulturråd. Hun er tidligere redaktør for musikktidsskriftet Ballade.no (2013-2018), var styreleder for Norsk kritikerlag i samme periode og har lang erfaring som kritiker og kulturskribent i en rekke aviser og tidsskrift. Sammen med Hild Borchgrevink har hun utviklet et kurs i kritikk av levende kunstuttrykk som er holdt i ungdom- og videregående skoler over hele landet, samt i høyere musikkutdanningsinstitusjoner.
Museumsnytt arrangerer debatt 11. oktober: Hva skjer med Nasjonalmusset? Det nye Nasjonalmuseet er åpnet, og den viktigste kunstsamlingen i Norge er igjen tilgjengelig for publikum. Endelig! Men tilbake på Tullinløkka står det gamle, ærverdige Nasjonalgalleriet tomt. Hva skal vi gjøre med det?
Se info og program her.
Ute nå
Du kan bl.a. lese om dette: Fastleger med omstillingsevne. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da koronapandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en fokusgruppestudie med 19 fastleger i Innlandet fylke. Legene opplevde at deres ansvar ble utvidet fra å gjelde egne listepasienter til å omfatte hele befolkningen. De så seg selv som en viktig del av kommunens helseberedskap.
Vi ser mellom anna på problemstillingar kring bruk av sakprosa i format som lydbok, dokumentarfilm og podkast. Mange av artiklane vitnar om at utviklinga ikkje berre har bydd på mogelegheiter, men også ein kompleksitet som kan vere krevjande.
Les bl.a. om: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens. Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt.
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.