Redaktørenquete: Hakapik
Kunstkritikk nordpå
- Hakapik tar for seg kunst og kunstkritikk i Nord-Norge og Arktis. Drømmen er å etablere en fast stab med ivrige skribenter, egen fotograf, grafisk designer, illustratør og noen som elsker å jobbe med markedsføring … Og et kontorfellesskap med snop, sauna og sofa, sier redaktør Hilde Sørstrøm i kunsttidsskriftet Hakapik.no.
- Hva er hovedsatsinga til Hakapik framover?
- Det er egentlig å fortsette som før. Altså å publisere gjennomarbeidete anmeldelser, intervjuer og andre kunstkritiske tekster som analyserer og reflekterer omkring kunstproduksjonen i vårt geografiske område, som hovedsakelig er Tromsø og Nord-Norge, men også fra andre deler av Arktis i den grad det lar seg gjøre. Slik håper vi at den stadig voksende tekstsamlingen på Hakapik.no skal synliggjøre noen tematiske forbindelseslinjer i kunstproduksjonen som presenteres og produseres her nordpå.
- Hva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkes med de siste åra?
- Det er uten tvil at vi både har bidratt til flere kunstkritiske tekster og ikke minst til en betydelig økning i kunstkritiske stemmer. I alle fall i Tromsø er det nå langt flere (med ulik kunstfaglig kompetanse) som har begynt å skrive kunstkritikk de siste årene. For å bli bedre kunstkritikere trenger man å skrive mye. Man trenger et sted å publisere tekstene og man trenger en redaksjonell prosess på dem. Det har Hakapik bidratt med. Hakapik har også synliggjort skribenter for andre redaksjoner rundt om i landet. Og det er jo en helt strålende synergieffekt.
- Hva vet dere om leserne deres?
- De fleste som besøker nettidsskriftet vårt, holder til rundt omkring i Troms og Finnmark og i Oslo. Instagram-kontoen har flest følgere i aldersgruppene 25-34 og 35-44 år. Så mye mer enn det vet vi egentlig ikke om leserne våre, men sannsynligvis er de fleste tilknyttet kunstfeltet på et eller annet nivå.
- Hvordan prioriterer dere mellom papir og nett, og hva har endra seg med digitaliseringa?
- Hakapik har hele tiden vært gratis og nettbasert, og det trives vi godt med. Det gir oss mulighet til å nå bredt ut, noe som kanskje er særlig viktig når man er forholdsvis ny i bransjen.
Når det er sagt så har vi i redaksjonen lenge hatt lyst til å få på plass en papirutgave, så vi får se hva som skjer framover.
- Hva bør politikerne ta tak i på tidsskriftfeltet?
- Det må være å sikre eksistensen til tidsskriftene. Mangfold er jo generelt et viktig satsningsområde, og det gjelder selvsagt også i medielandskapet. Her er tidsskriftene. med sine ulike fokusområder viktige bidrag i den offentlige samtalen, et nødvendig alternativ til dagspressen. Det er nok click-bait-journalistikk i avisene der ute og algoritmestyrte plattformer der meningsytringene i stadig større grad forsvinner i et hav av reklame og sponsa innhold. Tidsskriftene åpner for en annen og mer fokusert lesestund. Det er en sjeldenhet som virkelig må ivaretas.
Ellers bør det arbeides for å bedre den økonomiske situasjonen til tidsskriftene slik at redaksjonene kan betale bidragsyterne etter de satsene som gjelder.
- Hva er den største utfordringa for deg som redaktør nå?
- Vi har mange utfordringer i Hakapik! For eksempel er mørketida ganske hard, haha.
Habilitet kan også fort bli utfordrende på kunstfeltet. Men det er noe vi er – og må være – bevisst på hele tiden, og det går faktisk mye bedre enn man skulle trodd.
For meg som redaktør er kanskje den største utfordringen å delegere oppgaver til andre redaksjonsmedlemmer. Når man har en redaksjon som arbeider mye på dugnad, blir det fort vanskelig å bruke redaksjonen slik man helst vil. I dag består redaksjonen av meg og Marion Bouvier. Vi har et veldig fint samarbeid, men det er jo så mye man egentlig trenger å ta tak i når man driver tidsskrift. Drømmen er å være en hel gjeng med ildsjeler. Og ikke minst å kunne tilby dette teamet et kontorfellesskap med snop, sauna og powernap-sofaer.