Vinnerne kåret i Stemmers tekstkonkurranse
Juryen har kåret to vinnere. Det kom inn 36 bidrag til STEMMERs tekstkonkurranse 2012, UNDERVEIS. 22 var historier/noveller, og 14 var dikt. Juryen valgte å dele inn tekstene i to grupper: prosa og dikt. Av de tre premierte er to prosa og ett dikt.
Bilde: Hilde Kat. Eriksen, foto: Jahn Petter Johnsen
Juryen er imponert over kvaliteten på tekstene, og flere enn de tre premierte fortjener å komme på trykk. Juryen anbefaler at fire tekster trykkes i tillegg til vinnertekstene.
I kategorien HISTORIER/NOVELLER
er det en 1.pris og en 2. pris. I tillegg til å være godt skrevet, har disse historiene gjort noe med oss. De har grepet oss og fått oss til å kjenne ubehag eller fryd, skriver juryen:
Førstepris: STRANDRUG av Hilde Kat. Eriksen (bildet)
Juryen festet seg ved denne teksten umiddelbart. Det var noe nært, noe suggererende, følsomt og intenst, på den gode måten, ved denne teksten. Den er språklig sterk og gir oss en følelse av at det er noe som ikke er endt, at ingenting ender, selv om det føles slik. Setninger som "Ho lærer meg å huske frå lenge før eg vart født" og "Alle stadene då var dei same som no. Det er vi som lever her som har gitt dei namn", vitner om en beundringsverdig nærhet til de litterært tenkte tankene.
Denne teksten kunne bare fortsatt og fortsatt i sin suggererende kraft, men selv om den stopper, fortsetter teksten å leve i oss. Noe så enkelt, noe så vanskelig, som minner og savn, og vissheten om at minner vil forsvinne, enten de er gode eller ei. Det er det som gjør denne teksten til den perlen den er.
Hilde Kat. Eriksen er også redaktør i tidsskriftet Nordnorsk Magasin.
I kategorien DIKT
er det en 1.-pris. En nydelig tekst som egentlig befinner seg mellom prosa og lyrikk, man kan kanskje kalle det et prosa-dikt.
Førstepris: STUMT STARTSKUDD av Cathrine Finstad
Forfatteren svømmer. Frem og tilbake, frem og tilbake. ”Noen ganger skulle jeg ønske at bassenget på Bislet bad var lengre” begynner teksten. Hun (?) svømmer i ”kullsyrebobler”, i ”små klinkekuler av luft”. Hun har rød badedrakt: ”Sånn som solnedgangen bak Lyngsalpene”. Kanskje dette handler om hjemlengsel? ”Det blir en rytme”, står det, ”En gjentakelse”. Eller er det slik noen av oss opplever livet? ”De andre har svømmebriller på” står det, ” De ser kroppen min under vann. Halsen og hendene. Famlende fremover. Fremover. Fremover.” Les dette, du vil ikke angre. Det tar deg ikke lang tid å gå inn i den lyse, kalde boblestemningen forfatteren skaper.
Oslo 27. september 2012
Helene Guåker, Torlaug Løkensgard Hoel, Tine Kolstad