Får tidsskrift på CD
Nesten tusen norske tidsskriftlesere får fast tilsendt siste utgave av favorittbladet sitt på CD i posten. De er abonnenter gjennom Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, NLB, er et spesialbibliotek for personer med lesevansker og synshemming. Det mange ikke vet, er at også tidsskrifter og blader er tilgjengelig for utlån gjennom NLB. I alt 967 personer abonnerer på totalt 21 tidsskrifttitler gjennom NLB, og "Vi over 60", ”Levende Historie” og ”Illustrert vitenskap” er blant de mest populære, forteller spesialbibliotekar Kari Gjølstad Aas.
- Tidsskriftene våre er ganske populære og distribueres hovedsakelig gjennom abonnementsordningen. Per i dag er det 967 som abonnerer på en eller flere titler, sier hun.
NLB tilbyr sine lydbøker både på CD og gjennom en spesiell app for smarttelefoner. Sistnevnte er ennå ikke klar for bruk av tidsskrifter. Dermed blir tidsskriftene foreløpig distribuert på samme måte som papirvarianten: gjennom posten. Tjenesten er gratis for brukerne.
Talesyntese
I motsetning til for skjønnlitterære bøker, bli de fleste av tidsskriftene lest inn av en datamaskin, eller talesyntese, forteller Gjølstad Aas.
- Talesyntese er en kunstig stemme, som vi kaller Brage, og denne er faktisk blitt veldig bra. Av 21 titler er det kun fire som leses av profesjonelle innlesere; Cupido, Syn og Segn, ”Vi over 60” og CP-bladet, forteller Gjølstad Aas.
- Syn og Segn leses inn fordi det er på nynorsk, og Cupido leses inn fordi det jo egentlig ville vært litt rart med talesyntese på akkurat den tittelen, sier hun.
Leserne bestemmer
Utvalget av tidsskrifter i sortimentet i NLB er valgt av leserne selv og styres etter hvor etterspurt de er. Blir en tittel tatt inn for så å vise seg å ikke være etterspurt, forsvinner den ut igjen. Og hos NLB er etterspørselen styrt av at man må være kvalifisert til å låne, gjennom å ha et syns- eller lesehandikap.
- Leserne våre må fremvise en legeattest på at man ikke kan lese vanlige bøker, enten som følge av synshemming eller dysleksi, og i noen tilfeller fordi man rett og slett ikke fysisk er i stand til å holde i en bok mens man leser, forteller hun.
Men er man først innenfor kan man velge fritt i sortimentet, og bruken av tjenestene er gratis. Begrensningene i utlånsretten begrunner NLB med at en generell åpning av biblioteket for alle ville forutsette at man hadde helt andre rettigheter knyttet til titlene man låner ut, ifølge Gjøstad Aas.
Stabil etterspørsel
De siste årene har etterspørselen for tidsskrift vært stabil, men NLB er hele tiden på utkikk etter flere titler.
- For øyeblikket vurderer vi å ta inn magasinet ”Lyd og bilde”, som er blitt etterspurt.
Hun medgir at det kan hende at det finnes et udekket potensiale for nye brukere i NLB, og dermed også et bredere utvalg av blader og aviser:
- Vi markedsfører tilbudet vårt stadig vekk gjennom kampanjer, men vi vet også at det spesielt blant folk med dysleksi kan være en del som rett og slett ikke vet om at de har rett til å låne hos oss, sier hun.
Blant Tidsskriftforeningens medlemmer er kun Syn og Segn representert i utvalget, så langt. Ifølge Gjølstad Aas er den mest populære tittelen blant tidsskriftene i NLB er Vi over 60, som har 228 abonnenter.
Se oversikten over NLBs tidsskrifttitler her: http://www.nlb.no/boktips/aviser-og-tidsskrifter/
NLB har ifølge sine egne nettsider 26 000 lånere, som tilsammen låner omlag 450 000 lyd- og punktskriftmedier årlig fordelt på 18.000 titler.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.