Nye kontingentsatser gir TF mer handlingsrom
Tidsskriftforeningen endrer kontingentsatsene fra og med 2016 for å skape økonomisk handlingsrom for mer service til medlemmene, bedre politisk påvirkningsarbeid og flere egne prosjekter.
Endringen innebærer en økning i beløpet hvert medlemstidsskrift må betale, men satsen ligger like fullt betydelig under nivået i sammenliknbare organisasjoner påpeker organisasjonssekretær i Tidsskriftforeningen, Tone K. Olsen.
- Kontingenten har vært lav i lang tid, og den er vesentlig lavere enn den som gjelder for medlemmene i Fagpressen, sier hun, og påpeker at satsene er satt lavere for å ta hensyn til mangfoldet blant foreningens medlemmer:
- Vi tar hensyn til at våre medlemmer har svakere økonomi enn i mer kommersielle medier og at ikke alle utgivere dermed har den økonomiske ryggraden til å betale en mer markedstilpasset kontingent, sier Olsen.
Grunnsatsen er nå på 2500 kroner for tidsskrifter med opplag opp til 2000. For de som har større opplag, er det et trappetrinnsystem som tidligere.
STØRRE HANDLINGSROM
- Bakgrunnen for denne endringen er at vi ønsker at TF skal ha et større økonomisk handlingsrom med egne midler, og ikke være prisgitt bevilgninger fra offentlige og private støttegivere, sier Olsen.
Hun peker på at frie midler vil gjøre det mulig for foreningen å gjennomføre flere målrettede prosjekter mot medlemmene.
- Frie midler vil gjøre oss i stand til å handle raskt hvis noe skulle skje og hvor foreningen må arbeide mye og målrettet for medlemmenes interessert, og hvor det er urealistisk å tenke å søke prosjektmidler.
POLITISK ARBEID
Hun nevner som et eksempel kampen om en rettferdig moms for tidsskriftene, som en sak hvor det ville vært til stor hjelp for medlemmene dersom foreningen kunne hatt råd til å drive enda mer systematisk påvirkningsarbeid.
- Det kan være at vi må honorere foredragsholdere eller betale for reise og diettpenger og liknende, men det kan også dreie seg om for eksempel saker hvor vi må bistå medlemmer juridisk eller praktisk, en politisk beslutning eller hendelse vi må reagere på.
FÅR MER TILBAKE
Olsen peker på at medlemmene har anledning til å be foreningen om støtte til egne prosjekter.
- Det kan søkes om økonomisk støtte til å arrangere debatter og kurs i tidsskriftene. Ved å benytte seg av muligheten til økonomisk støtte vil man ofte oppleve at man får tilbake det man har betalt i kontingent, og vel så det.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.