Nye redaktører i Fanfare
Fra 2013 og fram til i dag har Synne Øverland Knudsen og Amalie Kasin Lerstang vært redaktører for tidsskriftet Fanfare. Nå har Fanfare engasjert to nye redaktører.
– Jeg har lagt merke til at andre forlag velger å gi slipp på de tradisjonsrike tidsskriftene sine om dagen. Jeg tenker derimot at et forlag som tar seg selv seriøst, og som tar nye stemmer, tegn i tiden og forsøkene på kvalitet seriøst, burde gi ut et kvalitetstidsskrift, sier forlagssjef i Fanfare, Synne Øverland Knudsen.
Forrige torsdag, to uker etter at tidsskriftet Fanfare ble kåret til «Årets nordiske tidsskrift», nådde Fanfare #8 butikkhyllene. Coveret viste en gravstein med følgende skrift i kobber: Famous last words. Ideen til nummeret var nemlig å kuratere Fanfares egen gravskrift. Men samtidig som dette, hadde Øverland Knudsen lett etter noen som kunne overta redaktøransvaret videre.
– Da vi starta så tenkte vi ofte på de kulturarbeiderne som faller mellom to stoler. De som var på vei et sted, for eksempel fra en utdanning og inn i et profesjonelt kulturvirke. Ofte er det slik at man ikke får fylle en rolle før man har posisjonert seg og kjempet gjennom mange år. Noe som betyr at når disse endelig får et talerør, så har de kanskje mista piffen. Jeg opplevde at man trengte et inkluderende fellesskap som lette aktivt etter nye stemmer som hadde noe å komme med.
– Derfor var det også viktig for oss å hente inn helt ferske blikk i redaktørstolen. Noen vi har tro på, slik som vi en gang i tiden ønsket at noen skulle ha tro på oss.
De to nye redaktørene for Fanfare heter Christa Barlinn Korvald og Herman Breda Enkerud. De studerer ved Kunsthøgskolen i Oslo. Fanfare falt for dem fordi de hadde laget en avis som het MENNESKER MED HÅP FOR FREMTIDEN. Her kunne de lage hva som helst, og så lagde de akkurat det. Håp for fremtiden. Om å få være redaktører for tidsskriftet Fanfare, sier de selv:
– Det som har vært så bra med Fanfare er at de, i et landskap av tåkeprat av hva kultur er og kan være, har fulgt etter det som har vært GØY! De har liksom laget en klubb for alle som har gått i et galleri eller på en konsert eller bokdebatt og tenkt «hva ER dette??», men ikke tør å si noe. Fanfare er selvkritiske uten å være usikre. Og surfer ikke bare avgårde på selvgodhet og Fritt Ord-penger. Vi vil herme etter det! Men vi vil også utvide klubben, der det brenner, men kanskje også der det fryser?
Tidsskriftet Fanfare vil fremdeles bli utgitt av Forlaget Fanfare. I det ligger også en økonomisk prioritering, sier forlagssjef Øverland Knudsen.
– Tidsskriftproduksjon er en langsom, tidkrevende, dyptenkende prosess. Det er utrolig viktig for at det ikke skal gå inflasjon i kulturproduksjon at noe fortsetter å være fritatt kravet om lønnsomhet. Jeg tror kulturen er det stedet hvor det ikke lønner seg å være utspekulert. Da vil du sitte igjen med et tomt skall, manglende konsentrasjon blant potensielle lesere/lyttere/seere og massevis av selvforakt. Det har ikke vi lyst til.
Første nummer med nye redaktører kommer i 2017. Enn så lenge er Fanfare #8 – Famous last words – ute i butikkene.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.