Rus og Samfunn kan bli nedlagt
Helsedirektoratet vil ikke fortsette å gi ut det anerkjente rusfaglige tidsskriftet, men Universitetsforlaget håper å fortsette som eier forutsatt at forlaget klarer å sikre finansering av videre drift.
Tidligere i år besluttet Helsedirektoratet at det ikke lenger ønsker å eie og finansiere tidsskriftet Rus & Samfunn, som har vært utgitt siden 1980.
Tidsskriftet dekker det norske rusfeltet og utgis av Universitetsforlaget på oppdrag fra direktoratet, som finansierer tidsskriftet med et årlig tilskudd på 1,3 millioner kroner.
Mariann D. Bakken er sjefredaktør for pedagogikk, humaniora, medisin og psykologi i Universitetsforlaget, og er bladets utgiver. Hun forteller at de allerede har sondert etter nye eiere for tidsskriftet, og at konklusjonen nå er at forlaget selv bør overta eierskapet.
- Vårt inntrykk er at rusfeltet er såpass oppsplittet og mangfoldig at den beste løsningen nok vil være at vi blir eier, men med forutsetningen om at vi finner finansiering for tidsskriftet.
Hun skisserer opp at en mulig løsning vil kunne være at flere av aktørene på feltet går sammen i en økonomisk dugnad for tidsskriftet, og dermed sikre at det fremdeles kan komme ut med en uavhengig profil.
- Det er mange ulike tilnærminger og retninger innenfor rusfeltet, og dersom én aktør skulle overta vil det lett kunne gitt tidsskriftet en polariserende rolle. Vi mener det beste er et tidsskrift som favner hele fagfeltet, sier hun.
- Er du optimistisk med tanke på å finne en løsning?
- Både ja og nei. For Universitetsforlaget er ikke dette en tittel med stor inntjening, men samtidig utgir vi mange bøker på rusfeltet og mener tidsskriftet er en viktig stemme.
Selv om rusfeltet kan være motsetningsfylt, legger Bakken likefullt vekt på at store deler av fagmiljøene har signalisert sin oppslutning for tidsskriftet.
- Umiddelbart etter at direktoratet gikk ut med meldingen om at de trakk seg som eier fra neste år, kom det et opprop fra aktørene å feltet som viste at det er et behov for tidsskriftet, sier Bakken.
Ifølge Bakken har tidsskriftet omlag 1.000 abonnenter. Det kommer ut med 6 numre årlig. Helsedirektoratet støtter utgivelsen ut 2016, og ny finansiering må dermed avklares før utgangen av året.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.