Kulturrådet deler ut tre millionar kroner til kunst- og kulturkritikk. Søknadsfrist er tysdag 5.12.2017 klokka 13.00. TF tilbyr hjelp med søknader.
Kulturrådet har for andre året på rad utlyst 3 millionar kroner til kritikk. Fleire av dei som fekk støtte sist var tidsskrift; Ballade, Vagant, Samtiden og Scenekunst.no. Prosjekta fekk alt frå kr 50 000 til 500 000. Sjå lista over tema og tildelingar her: http://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/kunst-og-kulturkritikk/tildelinger/2017
Kva skal til for å løfte kritikken?
Kulturrådet prioriterer kritikk på kunst- og kulturfeltet, og helst prosjekt som er meir enn streite meldingar. Her må medlemmane søke sjølve via søknadsportalen til Kulturrådet, men kan få hjelp av foreininga om det trengst rettleiing til korleis utforme eit prosjekt eller ein søknad. Tenk nytt. Kven og kva skal til for å løfte kritikken i ditt tidsskrift? Kven kan skrive eller framføre viktig og spennande kritikk? Kan ein utfordre sjangrar og fasongar, tekstlengde eller måten å debattere på?
Meir pengar til kritikk i tidsskrift
Mange tidsskrift ønskjer å satse meir på kritikk, men treng midlar og ressursar for å få det til. TF oppmodar fleire tidsskrift om å søke om støtte til gode prosjekt og satsingar. Det trengst meir kvalitets-kritikk no når mange aviser har kutta så drastisk i kritikk-budsjetta. Tidsskrifta har lange tradisjonar for kritikk, og er ofte flinkast i å få fram nye tankar og idear på sine felt.
Tidlegare i år sende Norsk tidsskriftforening ein samlesøknad på 26 prosjekt til Fritt Ord på vegner av 19 medlemmer, noko som resulterte i ei løyving på til saman kr 800 000. Dette var ei nyvinning for både tidsskriftfeltet og Fritt Ord, og det kjem fleire rundar med slike søknader til Fritt Ord seinare.
Treng du hjelp til å utforme prosjekt eller søknader, kan du kontakte Bente Riise på 90 58 48 38 eller på e-post: bente.riise@tidsskriftforeningen.no
Her kan du lese meir om kva og kven som kan få støtte av Kulturrådet: http://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/kunst-og-kulturkritikk
Kunst- og kulturkritikk
Søknadsfrist 5/12 2017 kl. 13.00
Formål
Utlysningen Kunst- og kulturkritikken har til hensikt å styrke og utvikle kunst- og kulturkritikk i norsk offentlighet. Særlig feltets infrastruktur skal prioriteres. Med infrastruktur menes plattformer og modeller for produksjon og tilgjengeliggjøring av kritikk og samarbeid mellom aktører.
Hva kan få støtte
Det kan søkes prosjektmidler for strategisk styrking av infrastruktur, kunnskapsdeling og samarbeid i feltet kunst- og kulturkritikk. Innenfor formålet etterlyses det særlig:
Hvem kan søke
Private aktører, offentlige institusjoner og andre virksomheter kan søke. Institusjoner med fast årlig statstilskudd innvilges normalt ikke støtte fra Norsk kulturfond. Unntak kan vurderes for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet. Enhver som i sine kvalifikasjoner og i prosjektforslagets beskaffenhet mener å kunne bidra innenfor utlysningens formål, kan søke.
Hva kan du ikke søke støtte til
Det kan ikke søkes om tilskudd til regulære driftsformål. Det er heller ikke anledning til å søke om kostnadskrevende teknologiutvikling.
Det kan ikke søkes om tilskudd til prosjekter som faller utenfor Norsk kulturråds formål, jf. Lov om Norsk kulturråd § 1.
Som hovedregel gis det ikke støtte til tiltak som er satt i gang før søknad om støtte er innsendt. Søknader til prosjekter som har fått avslag innen samme budsjettår, vil ikke kunne motta støtte med mindre det foreligger vesentlige endringer i prosjektet og endringene kommer tydelig fram av søknaden (nytt budsjettår starter 1. desember).
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.