Tidsskrift – ei uåpna skattkiste

Tidsskrift kan brukes kreativt til formidling i bibliotekene. Ikke minst rettet mot de som synes det er uoverkommelig å lese ei hel bok om et aktuelt tema.

– Det finnes et tidsskrift for nesten alle, slår Bente Riise, leder i Norsk tidsskriftforening, samt redaktør i tidsskriftet Syn og Segn, ubeskjedent fast.

Ifølge henne er det en imponerende mengde publikasjoner i vårt lille land. Med smått og stort, skal det være snakk om hele 13.000 periodiske publikasjoner. Minst 100 av dem er nasjonale kulturtidsskrift, mens rundt 200 er vitenskapelige tidsskrift.

Kombiner med andre medier

– Formidling av tidsskrift skal være som en god BH. Det skal både løfte og dele, sier Riise med et smil.

Hun vil løfte tidsskriftene opp av skattkista, ikke minst for å dele kunnskapen man finner der. Mange potensielle lesere vet lite om dem. Riise har ti tips til bibliotekarer som vil synliggjøre sine tidsskrift (se faktaboks). Faktisk mener hun at en rik tidsskriftsamling er en suksessfaktor for biblioteket:

– Undersøkelser i Sverige har vist at bibliotek med et godt utvalg av tidsskrift, får opp besøket med 16 prosent. I Norge er 63 prosent av dem som leser tidsskrift på biblioteket menn. Et bibliotek med mange tidsskrift kan altså øke besøket. Dere blir mer sexy for brukerne, hevder hun.

Eva Haga Rogneflåten, rådgiver i Nasjonalbiblioteket, er enig med Riise i at bibliotekene har et klart mandat for å formidle tidsskrift. Ikke minst mener hun at en tidsskriftartikkel er et godt tilbud til elever og studenter som leter etter informasjon til en oppgave, men som sliter med å lese ei hel bok om emnet.

– Sett sammen forskjellige tidsskrift, kombinert med bøker og film om samme tema, i utstillinger. Ikke minst gjelder dette når dere skal belyse aktuelle debattema, oppfordrer hun.

En lang rekke tema kan belyses fra flere kanter ved hjelp av bøker, filmer og tidsskrift med aktuelle artikler. Det kan variere fra «Religion», «Integreringsdebatt», «Homofili» til «22. juli» for å nevne noen få eksempler.

Sett ut i biblioteket

Det er ingen lov som sier at tidsskriftene kun kan stå i tidsskrifthylla. Rogneflåten mener at tidsskrift kan settes ut i bokhyllene. Med fronten fram, vises de godt. Et godt eksempel, kan være mattidsskrift som plasseres i hylla sammen med kokebøkene. Utstillingen fornyes raskt og enkelt ved å bytte ut tidsskriftet etter hvert som biblioteket får nyere utgaver.

Hun mener nye tidsskrift også er naturlige innslag i bibliotekhylla for nyheter. Den trenger ikke være forbeholdt de sist innkjøpte bøkene. På den måten vises tidsskriftene fram, og blir mer aktuelle for lånerne.

Søk penger til formidling

I 2007 opprett Norsk kulturråd en innkjøpsordning for allmenne kulturtidsskrift. Hvert år kjøpes årets utgaver av 15 allmenne kulturtidsskrift inn til hovedbiblioteket i alle landets kommuner. Hvilke tidsskrift det gjelder, rullerer fra år til år.

Ved siden av å kjøpe inn tidsskrift til norske bibliotek, kan Kulturrådet også tildele støtte til relevante formidlingstiltak.

– Det er åpent for bibliotek å søke om midler under denne ordningen. Selv om siktemålet er formidling av litteratur, gjelder det ikke bare skjønnlitterære genre, men også sakprosa og tidsskrift, sier Line Fallan Sørensen, rådgiver i Norsk Kulturråd.

Prosjektene som mottar tilskudd, inneholder gjerne element av nyskapende metodikk, som for eksempel forsøks- og utviklingsprosjekt. Hva som regnes som nyskapende kan variere med hvilken sammenheng prosjektet er satt i, og vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.

Kulturrådet har ingen øvre maksgrense på støttebeløp, men det forutsettes at biblioteket også sper på økonomien, enten gjennom inngangspenger, egne midler eller støtte fra annet hold. Det er svært sjelden at Kulturrådet fullfinansierer et tiltak.

Blir stadig bedre

Tidsskriftene i Norge, har historie tilbake til 1700-tallet. For eksempel ble tidsskriftet Samtiden grunnlagt i 1890, og Syn og Segn og Kirke og kultur i 1894. Disse publikasjonene, som fyller rommet mellom bok og avis, gir plass for lange tanker og dypere forståelse. De er i en viss grad uforandret i formål og format, men er likevel i dag moderne og nytenkende. Mange tror tidsskrift kun er for spesielt interesserte, men ifølge Bente Riise, er norske tidsskrift blitt stadig bedre.

– De er ikke så vanskelige å lese som ryktet vil ha det til. Mange tidsskrift har fått et sprekt design. Foto er blitt bedre. Artiklene er gjennomarbeida og godt knadde språklig, sier hun.

Denne forbedringen mener hun skyldes at stadig flere tidsskriftredaksjoner bemannes av folk med pressebakgrunn.

At norske tidsskrift holder god standard, bekreftes i internasjonale kåringer. De tre siste årene har norske tidsskrift vunnet kåringen «Årets nordiske tidsskrift». Dette gjelder Vinduet i 2009, Syn og Segn i 2010, og Bokvennen i 2011.

_______________________

Artikkelen stod opprinnelig på trykk i Bok og bibliotek 3/2012 

På bildet ser du Eva Haga Rogneflåten (t.v.), Bente Riise og Line Fallan Sørensen, ønsker mer bruk av tidsskrift i biblioteket.

Bente Riise, leder i Norsk tidsskriftforening, Eva Haga Rogneflåten, rådgiver i Nasjonalbiblioteket og Line Fallan Sørensen, rådgiver i Norsk kulturråd, holdt foredraget «Tidsskrift på bibliotek – uopna skattkister» under Det norske bibliotekmøte i Stavanger i 2012.

Nyttige lenker:

Informasjon om prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/prosjektstotte/

Oversikt over siste års tildelinger av prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd:
http://www.kulturrad.no/tildelinger/litteratur_/andre_litteraturtiltak/