Tidsskriftprisen fornyes
I år åpnes det for at flere tidsskrift gis hederlig omtale i forbindelse med utdelingen av Årets tidsskrift.
Her forklarer redaktør Bjørnar Olsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening om endringene, og hvorfor det er viktig å delta i konkurransen om tidsskriftprisene. Bjørnar Olsen er også styremedlem i Tidsskriftforeningen og var med i gruppen som har utarbeidet de nye kriteriene.
Fra og med 2016 vil tidsskriftene som melder seg på Årets tidsskrift i tillegg til hovedprisen kunne få hederlig omtale for "språk og formidling", "faglig formidling", "evne til å nå egen målgruppe" samt "design og layout".
Arbeidet som ligger bak endringene ble ledet av redaktør Bjørnar Olsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, som trekker frem at det finnes mange gode ideer der ute blant tidsskriftfolket som bør premieres.
- Det er noe eget ved det å vinne hovedprisen og bli "årets tidsskrift". Men samtidig er det er noen kjerneverdier i et tidsskrift som det er viktig å gi oppmerksomhet, selv om tidsskriftet som får en slik oppmerksomhet ikke er årets topptidsskrift, sier han.
En hederlig omtale til spesielt godt utført arbeid innenfor noen kjernekategorier av tidsskriftenes virksomhet er en god måte å gjøre dette på mener han.
-Det kan for eksempel være at et tidsskrift har fått ny design som er spesielt god, og hvor dette fortjener en oppmerksomhet, ifølge Olsen.
I tillegg til hederlig omtale, er det kommet til en ny pris i "Åpen klasse".
-Men hva er Åpen klasse?
-"Åpen klasse" skal gi oppmerksomhet til og trekke frem gode initiativ blant norske tidsskrift, det kan være for markedsarbeid, redaksjonelt arbeid eller for eksempel design. Men det er ikke en pris som nødvendigvis skal deles ut hvert år, så dette er tenkt som en helt spesiell mulighet for juryen til å trekke frem noe helt unikt som er skjedd på tidsskriftområdet det siste året, sier Olsen.
Han trekker frem flere eksempler på tiltak som kunne ha vunnet en slik "åpen klasse-pris, som #jegharopplevd-kampanjen som ble startet av tidsskriftet Fett eller også markedsarbeidet som ble gjort av magasinet =Oslo, da det åpnet for å bruke mobilen til å betale for bladet fra gateselgerne.
-Det er rett og slett en mulighet til å premiere en ide som er godt gjennomført og som bidrar til å holde tidsskriftfloraen levende, som viser verdien av bredde blant tidsskriftene, sier Olsen.
De øvrige endringene av kriteriene innebærer at man i realiteten får en pris for flere områder, i tillegg til hovedprisen.
Viktig med priser
Olsen har i løpet av de siste årene selv sett verdien av priser, og hvilken positiv effekt de kan ha, ikke bare omdømmemessig.
- Når for eksempel en journalist får hederlig omtale, viser det at når redaksjonen bruker tid og ressurser på godt arbeid, så blir det lagt merke til. Det motiverer til å fortsette. Får en markedsansvarlig hederlig omtale, så sier det at vi gjør noe riktig i en mediebransje som er veldig under press. En pris kan motivere til å drive et godt arbeid videre, det kan gi retning og det kan også gi mer tyngde inn mot eiere som kanskje vil påvirke redaksjonen, sier han.
En pris kan også bidra til å gi redaksjonen litt virkelighetskontakt, og vise at det er noen som følger arbeidet man gjør med interesse, selv om det kanskje skjer på et snevert felt:
- De fleste redaksjoner går noen ganger rundt og lurer på hva søren driver vi med, og om det vi gjør egentlig er viktig eller bra, og da er det fint at arbeidet blir lagt merke til, sier Olsen.
Han mener også at det å delta i en konkurranse om prisene også kan bidra positivt, selv om man ikke når opp hver gang.
- Det å melde seg på priser er en god måte å synliggjøre for oss selv hva vi driver med. For oss i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening har det vært viktig å søke på priser fordi det bevisstgjør oss og gir muligheter til å stoppe opp og gjøre en evaluering av arbeidet vi gjør, avslutter han.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.