Her forklarer redaktør Bjørnar Olsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening om endringene, og hvorfor det er viktig å delta i konkurransen om tidsskriftprisene. Bjørnar Olsen er også styremedlem i Tidsskriftforeningen og var med i gruppen som har utarbeidet de nye kriteriene.

Fra og med 2016 vil tidsskriftene som melder seg på Årets tidsskrift i tillegg til hovedprisen kunne få hederlig omtale for "språk og formidling", "faglig formidling", "evne til å nå egen målgruppe" samt "design og layout".

Arbeidet som ligger bak endringene ble ledet av redaktør Bjørnar Olsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, som trekker frem at det finnes mange gode ideer der ute blant tidsskriftfolket som bør premieres.

- Det er noe eget ved det å vinne hovedprisen og bli "årets tidsskrift". Men samtidig er det er noen kjerneverdier i et tidsskrift som det er viktig å gi oppmerksomhet, selv om tidsskriftet som får en slik oppmerksomhet ikke er årets topptidsskrift, sier han.

En hederlig omtale til spesielt godt utført arbeid innenfor noen kjernekategorier av tidsskriftenes virksomhet er en god måte å gjøre dette på mener han.

-Det kan for eksempel være at et tidsskrift har fått ny design som er spesielt god, og hvor dette fortjener en oppmerksomhet, ifølge Olsen.

I tillegg til hederlig omtale, er det kommet til en ny pris i "Åpen klasse".

-Men hva er Åpen klasse?

-"Åpen klasse" skal gi oppmerksomhet til og trekke frem gode initiativ blant norske tidsskrift, det kan være for markedsarbeid, redaksjonelt arbeid eller for eksempel design. Men det er ikke en pris som nødvendigvis skal deles ut hvert år, så dette er tenkt som en helt spesiell mulighet for juryen til å trekke frem noe helt unikt som er skjedd på tidsskriftområdet det siste året, sier Olsen.

Han trekker frem flere eksempler på tiltak som kunne ha vunnet en slik "åpen klasse-pris, som #jegharopplevd-kampanjen som ble startet av tidsskriftet Fett eller også markedsarbeidet som ble gjort av magasinet =Oslo, da det åpnet for å bruke mobilen til å betale for bladet fra gateselgerne.

-Det er rett og slett en mulighet til å premiere en ide som er godt gjennomført og som bidrar til å holde tidsskriftfloraen levende, som viser verdien av bredde blant tidsskriftene, sier Olsen.

De øvrige endringene av kriteriene innebærer at man i realiteten får en pris for flere områder, i tillegg til hovedprisen.

Viktig med priser

Olsen har i løpet av de siste årene selv sett verdien av priser, og hvilken positiv effekt de kan ha, ikke bare omdømmemessig.

- Når for eksempel en journalist får hederlig omtale, viser det at når redaksjonen bruker tid og ressurser på godt arbeid, så blir det lagt merke til. Det motiverer til å fortsette. Får en markedsansvarlig hederlig omtale, så sier det at vi gjør noe riktig i en mediebransje som er veldig under press. En pris kan motivere til å drive et godt arbeid videre, det kan gi retning og det kan også gi mer tyngde inn mot eiere som kanskje vil påvirke redaksjonen, sier han.

En pris kan også bidra til å gi redaksjonen litt virkelighetskontakt, og vise at det er noen som følger arbeidet man gjør med interesse, selv om det kanskje skjer på et snevert felt:

- De fleste redaksjoner går noen ganger rundt og lurer på hva søren driver vi med, og om det vi gjør egentlig er viktig eller bra, og da er det fint at arbeidet blir lagt merke til, sier Olsen.

Han mener også at det å delta i en konkurranse om prisene også kan bidra positivt, selv om man ikke når opp hver gang.

- Det å melde seg på priser er en god måte å synliggjøre for oss selv hva vi driver med. For oss i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening har det vært viktig å søke på priser fordi det bevisstgjør oss og gir muligheter til å stoppe opp og gjøre en evaluering av arbeidet vi gjør, avslutter han.