Vagant skilles ut som eget selskap
Siden 2005 har Damm/Cappelen Damm utgitt tidsskriftet Vagant, som har kommet med fire utgaver årlig i tillegg til å publisere en nettutgave på Vagant.no. I løpet av denne perioden har Vagant inntatt posisjonen som et av Nordens viktigste kulturtidsskrifter.
Vagant ble grunnlagt i 1988, drevet uavhengig frem til 1995, og deretter utgitt i samarbeid med Aschehoug i ti år. Fra og med 1.1.2017 står Vagant igjen på egne bein. Tidsskriftet vil i et par år motta økonomisk støtte fra Cappelen Damm, mens driften omorganiseres. Audun Lindholm, ansvarlig redaktør siden 2007, overtar eierskapet til tidsskriftet.
Vagant har siden grunnleggelsen vært en brobygger mellom forfattere, kritikere og lesere. De skiftende redaksjonene har vært kjent for sin uavhengighet og ureddhet, og har telt navn som Alf van der Hagen, Karl Ove Knausgård og Anne Helene Guddal. I 2013 ble Vagant tildelt Språkprisen av Norsk Språkråd, som den første redaksjonen i prisens historie.
Audun Lindholm uttaler:
– Cappelen Damm har vært en god forlegger for Vagant. Samarbeidet med forlaget har gjort at vi har kunnet opprettholde Vagant som arnested for nye tanker og talenter i samtidslitteraturen. Det er ikke opplagt at dette skulle være mulig, siden den offentlige støtten til tidsskrifter er svært begrenset i Norge. Under 15 % av vårt årlige budsjett dekkes av midler fra Norsk Kulturråd. Den svenske støtten til de fremste kulturtidsskriftene er tre ganger så stor som den norske. Med Cappelen Damm i ryggen har vi likevel bygget opp Vagant, og ikke minst gjort tidsskriftet til en viktig aktør i en stadig mer tverrnordisk digital offentlighet. Nå håper vi at også andre instanser innser betydningen Vagant har for den litterære offentligheten, slik at vi kan fortsette driften med uforminsket styrke.
Forlagsdirektør Elisabeth Steen uttaler:
– Vagant har siden grunnleggelsen i 1988 vært viktig i samtidslitteraturen, både som skole for nye forfattere og kritikere, boltrested for entusiaster og et kritisk korrektiv. Når tidsskriftet nå blir selvstyrt, har vi tro på at det vil kunne fremstå som en ytterligere uavhengig stemme, ikke minst i kulturpolitiske debatter, i en tid med store endringer i medielandskapet og forlagsbransjen. Audun Lindholm har klare visjoner for tidsskriftet, og forlaget har full tiltro til at han er den rette til å ivareta Vagant-tradisjonen og lede tidsskriftet inn i neste fase.
Vagant 3-4/2016, et dobbeltnummer, utkommer 4. november, og vil være siste utgave av tidsskriftet med Cappelen Damm som utgiver.
Dagens redaksjon:
Arne Borge, Tore Engelsen Espedal, Anne Helene Guddal, Henning Hagerup, Joni Hyvönen, Audun Lindholm, Ragnild Lome, Hans Jacob Ohldieck, Andreas Töpfer og Øystein Vidnes.
Tidligere redaksjonsmedlemmer
En fullstendig liste over tidligere redaksjonsmedlemmer finnes her: http://www.vagant.no/om/tidligere-redaksjonsmedlemmer/
Kontakt
Audun Lindholm kan nås på telefon 97662032.
Elisabeth Steen kan nås på telefon 95944578.
Sagt om Vagant:
«Vagant er på vej mod at etablere sig som det centrale kulturtidsskrift i Norden.» – Henrik Torjusen, Standart
«Skandinaviens bästa litteraturtidskrift! Den norska redaktionen har stor internationell utblick, och är ovanligt kritiskt pigg och nyfiken.» – Victor Malm, Expressen
«Norska Vagant – för tillfället Nordens roligaste kulturtidskrift.» – Jonas Thente, Dagens Nyheter
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.