- Ambisjoner om større synlighet for arkiv

Kvifor ville du bli redaktør i Arkheion, og kva ambisjonar har du/de?
- Det virket rett og slett som en spennende oppgave. Som noe som ville utfordre meg til å lære mer både om fagfeltet og om slike utgivelser. Jeg er spesielt glad i kombinasjonen av tekst og bilder, og slik sett er det perfekt å jobbe med tidsskrifter der det visuelle spiller en sentral rolle. Etter en periode uten særlig kontinuitet på redaksjonsfronten var det behov for nettopp dette, men også å sette arbeidet i struktur. Jeg liker slikt. Da jeg overtok som redaktør i 2016 var mitt oppdrag fra eierne også å profesjonalisere bladet, og noe av det første jeg gjorde, var å melde Arkheion inn i Norsk tidsskriftforening.

Ambisjonen er å være et relevant og leseverdig blad på vårt felt, det vil si arkivfeltet. Aller helst ønsker vi at bladet ikke skal være noe bare kommunal arkivsektor kjenner til, men at det i større grad leses av andre, for eksempel av beslutningstakere og media. For tiden er det uendelig mange viktige spørsmål knyttet til det å bevare og tilgjengeliggjøre fortidens og nåtidens arkiver, og disse trenger å løftes frem, belyses og besvares i større grad. Ambisjonen er at Arkheion kan bidra til dette.

Aller helst skulle vi ha laget et arkivtidsskift som kunne ha havnet på ministerens bord og vært med på å sette dagsorden. I dag kan arkivfeltet oppleves som uoversiktlig for folk i «den andre enden», i og med forvaltningsnivå avgjør hvor et arkiv befinner seg og hva slags arkivinstitusjon det er snakk om. Arkivverket har statlig skapt arkivmateriale, kommunale arkivinstitusjoner (KAI) har materialet etter kommuner og fylkeskommuner, og i tillegg finnes det privatarkiver i arkivinstitusjoner, museum, bibliotek og historielag. Vi tror et samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og type arkiv vil kunne gi oss et tidsskrift med større slagkraft.

Kva er det finaste og det verste med å vere redaktør?
- Det fineste er å jobbe sammen med andre for å skape et best mulig produkt. Jeg liker spesielt samarbeidet med redaksjonen og med grafisk designer, men også kontakten med fagmiljøet og arkivkollegaer fra hele landet. Heldigvis er de aller fleste positive til å bidra med innhold. Jeg liker også at system og kreativitet er omtrent like viktige elementer i arbeidet som redaktør – og ikke minst at det er en jobb der det å være pirkete faktisk er en fordel.

Det verste er nok at en aldri har nok tid, og at jeg burde ha jobbet full tid bare med dette for å få et best mulig resultat. Redaktørjobben for Arkheion er 25 prosent av min stilling i Vestfoldarkivet. En annen utfordring er å få dekket hele bredden av det faglige feltet. Med knappe ressurser, særlig tidsmessig, er det ikke så lett å snappe opp alt som rører seg rundt om av interessante temaer og mulige saker.

Kva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkast med dei siste åra?
- Jeg er fornøyd med at vi har videreutviklet bladet både når det kommer til form og innhold. 

Bladet er i stadig endring, og det er spennende og viktig. Mange redaksjoner før oss har del i æren for at Arkheion har vokst fra å være et felles informasjonsskriv for fire kommunale arkivinstitusjoner i 1997, til å inkludere 23 KAI-institusjoner og nå være et fagtidsskrift for hele kommunal arkivsektor i Norge.

Fleire tidsskrift satsar på nett, og publiserer stoff der som liknar på vekeavisene sitt kommentar-, kritikk- og debattstoff. Ser du teikn til at tidsskrifta si sjølvforståing endrar seg i den digitale offentlegheita?
- Arkheion fornyet nettsiden i 2018, men har ikke nok ressurser til å ta skikkelig tak i de mulighetene nettet gir. Det meste av redaksjonens arbeid er dugnad og «på toppen» av andre stillinger i ulike arkiv. Utfordringene og arbeidsoppgavene er mange. Det ville helt klart ha vært på sin plass at Arkheion også inneholdt kommentar-, kritikk- og debattstoff, men det har vi enn så lenge ikke hatt mulighet til. Den nye digitale offentligheten gir oss antagelig muligheter for å være aktuelle og relevante på en helt annen måte enn tidligere. Men det vil også kreve mer av oss (ev. nye måter å tenke på) å fylle den digitale offentligheten med godt stoff og ikke minst å nå gjennom i den store informasjonsmengden.

Medielandskapet endrar seg svært raskt. Kan tidsskrifta ta nye roller no?
- Ideelt sett kan tidsskriftene være en motvekt mot det raskt forgjengelige, mot fake news og fokus på klikkvennlige-saker. Om og hvordan det skal skje, er en helt annen sak.

Korleis kan økonomien bli betre i tidsskrifta?
- Hadde jeg bare visst det!

Kvifor er de med i Norsk tidsskriftforening, og kva er viktig at foreininga gjer framover?
- Arkheion ble primært med i tidsskriftforeningen for å heve vår egen kompetanse, gjennom tilgang til gode kurs. Jeg opplever også medlemskapet som nyttig for å skaffe seg et verdifullt og hyggelig nettverk. Målet er å profesjonalisere vårt eget tidsskrift. Vi har også hatt glede av å få veiledning av rutinerte generalsekretær Bente Riise i prosessen med å fornye bladet.

I og med at redaksjonen er sammensatt av folk fra hele landet, har vi også brukt foreningens lokaler på Litteraturhuset til redaksjonsmøter. Norsk tidsskriftforening bør fortsette som nå – og spesielt sørge for å tale tidsskriftenes sak i offentligheten og ut mot de bevilgende myndigheter.

Kva er den «beste» unnskyldninga du har fått for ikkje å levere innan fristen?
- Jeg skulle gjerne ha svart noe morsomt her, men det har jeg fortsatt til gode å bli servert. De fleste leverer til tiden, i det minste så godt som. Og hvis ikke, har de hatt saklige grunner for ikke å gjøre det.