Tidsskriftet Michael setter koronapandemien i historisk perspektiv
Nylig republiserte tidsskriftet Michael en medisinsk doktorgrad fra 1986 om koleraepidemien i Christiania i 1853. Likheten mellom koleraepidemien og vår koronapandemi er mange, forteller redaktør Magne Nylenna.
Tidsskriftet Michael utgis av Det norske medicinske Selskab, og er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal (nivå 1) i det norske universitets- og høgskolesystemet. Michael publiserer artikler av forfattere med ulik fagbakgrunn, og målgruppen er alle med interesse for medisin, helse og helsetjenester. Michael ble nylig medlem i Norsk tidsskriftforening, og vi spør redaktør Magne Nylenna litt om hvem og hva de er.
- Hva er formålet med og hvilke er målgruppene for tidsskriftet?
- Michael har navn etter Norges første professor i medisin, Michael Skjelderup (1769–1852), og er et kvartalstidsskrift. Alle med interesse for medisin, helse og helsetjenester har fri tilgang til alt innhold på internett.
- Hvilke sjangre satser dere på?
- Vi prioriterer artikler om medisinsk historie, medisinsk humaniora, samfunnsmedisin og helsepolitikk. I tillegg til ordinære kvartalsutgaver utgir vi temabaserte supplementer. Hittil har vi publisert 25 supplementer siden etableringen i 2004.
- Hvordan har koronapandemien påvirket driften av tidsskriftet?
- Mens de månedlige møtene i Medisinsk selskap er blitt heldigitale, har utgivelsen av Michael gått som vanlig. I 2020 publiserte vi over 900 sider fordelt på fire ordinære nummer. Dessuten publiserte vi to bøker som supplementer, en om brukermedvirkning i helsetjenesten og en om maritim medisinsk historie. Selv om publikasjonene er digitale, er ikke redaktørene helt papirløse slik bildet viser (foto: Øivind Larsen).
- Trekk fram en artikkel alle bør lese fra den seneste/ferskeste/nyeste årgangen – og hvorfor?
- I Michael nummer 4/2020 republiserte vi en medisinsk doktorgrad fra 1986 om koleraepidemien i Christiania i 1853. Sammen med fire artikler som satte avhandlingen inn i en historisk og nåtidig sammenheng, viser denne utgivelsen hvilken betydning koleraepidemiene på 1800-tallet har hatt for dagens smittevern i Norge. Likheten mellom den tids koleraepidemi og vår tids koronapandemi er mange. Dagens lovgivning og det kommunale ansvaret for smittevernarbeidet er en direkte følge av erfaringene under koleraepidemiene.