- Vil ha Spotify for tidsskrifter

- Tidsskriftene må være mer tilstede i kampen om leserne. Jeg ser for meg tidsskriftenes «Spotify» - altså en tidsskriftstrømmetjeneste, hvor jeg kan kjøpe meg tilgang til nedlasting av x-antall artikler i året. Økonomien begrenser hvor mange tidsskrift man kan abonnere på, og det vil gi mulighet til å orientere seg bredere i mangfoldet av tidsskrifter, sier Astrid Renland, redaktør i Albertine, et tidsskrift om sexarbeid som fenomen og politikk.  

.

Kvifor ville du bli redaktør i Albertine, og kva ambisjonar har du/de?
- Det var by accident at jeg ble redaktør for Albertine. Jeg jobbet for PION, Prostituertes interesseorganisasjon, blant mange andre jobber, da daværende redaktør (eks-Blikk-redaktør), Lillian Jensen, spurte meg om jeg kunne tenke meg å overta det redaksjonelle ansvaret for Albertine.  Da jeg overtok var det mer nyhetsformidling med redaksjonelle saker, og mine ambisjoner var å gjøre det til et mer fag- og debattblad, men også lage et tidsskrift som kunne være relevant for både sexarbeidere, fagfolk, politikere og alle andre som interesserer seg for sexarbeid som fenomen og politikk.

Kva er det finaste og det verste med å vere redaktør?
- Det hviler stor trivsel i det å få bidra til å sette faglig og politisk dagsorden. Spesielt i et felt som oppfattes så moralsk kontroversielt og er så komplekst og sammensatt som sexarbeid er, og ofte behandles så tabloid i den offentlige debatten. Det verste er de begrensningene de finansielle rammene setter – det hadde vært deilig å kunne lokke til seg bidragsytere med lovnad om gode honorarer.

Kva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkast med dei siste åra?
- Å få dobbeltnummer for 2018 ferdig innen mai 2019! Fra spøk til alvor så er jeg stolt over at Albertine, som må kunne sies å rette seg mot en smal nisje for spesielt interesserte, har holdt det gående siden midten av 1990-tallet, og fortsatt «står seg» både innholds- og layoutmessig. Albertine har alltid hatt de stiligste forsidene!

Fleire tidsskrift satsar på nett, og publiserer stoff der som liknar på vekeavisene sitt kommentar-, kritikk- og debattstoff. Ser du teikn til at tidsskrifta si sjølvforståing endrar seg i den digitale offentlegheita?
- Jeg kan vel ikkje akkurat si at jeg ser tegn til en endring av selvforståelsen blant tidsskrift som er nettbasert, noen har veldig bra kvalitet og andre har det ikke. Men det er kanskje en fare for at både form og innhold påvirkes av online redaksjonell drift, som for eksempel kortere artikler og at kreative gode titler og ingresser nå blir googlifisert med søkbare nøkkelord og beskrivende innhold?

Medielandskapet endrar seg svært raskt. Kan tidsskrifta ta nye roller no?
- Tidsskrifter er et godt supplement til politiske, faglige og kulturelle samfunnsdebatter, og kan godt være mer tilstede i kampen om leserne med promotering av enkelt artikler på SoMe; jeg ser for meg tidsskriftenes «Spotify» - altså en tidsskriftstrømmetjeneste, hvor jeg kan kjøpe meg tilgang til nedlasting av x-antall artikler i året. Økonomien begrenser hvor mange tidsskrift man kan abonnere på, og det vil gi meg muligheten til å orientere meg mer bredt i mangfoldet av tidsskrifter som er på markedet. 

Korleis kan økonomien bli betre i tidsskrifta?   
- Politisk vilje til å finansiere tidsskrifter. Det er vanskelig å tjene penger på tidsskrifter, og de som ikke har en sterk tante i ryggen i form av yrkes-, profesjon- og fagforbund/organisasjon/etater, produserer ofte under svært stramme budsjett.

Kvifor er de med i Norsk tidsskriftforening, og kva er viktig at foreininga gjer framover?
- Vi ble kjempeglad da vi ble gjort oppmerksom på at vi kunne bli medlem. For oss betyr det både anerkjennelse av vårt arbeid, og muligheten til å promotere vårt glade budskap til flere. Ikke minst betyr medlemskapet at vi både har tilgang til mye kunnskap og kompetanse, og mulighet for å styrke og utvikle vår egen kompetanse både når det gjelder drift av og innhold i tidsskriftet.   

Høstens snakkis når det gjelder tidsskrifter er synlighet, tilgjenglighet  og økonomi, og det er viktig å fortsette den gode jobben som kulturpolitisk pressgruppe.

Kva er den «beste» unnskyldninga du har fått for ikkje å levere innan fristen?
- Ha, ha, ha – jeg er selv den verste når det gjelder å forskyve Albertines dødlinjer og frister, så det er ikke så ofte jeg hører gode unnskyldninger.