Årets tidsskrift 2021
Juryens begrunnelse:
Årets vinner har vært viktig lesning i 130 år, men i stadig nye versjoner. Under dagens redaktør har Samtiden markert seg på en rekke vis. Tidsskriftet har blitt redigert med lekenhet og stor kreativitet. Temabaserte utgaver har satt dagsorden og skapt oppmerksomhet. Nye stemmer er funnet og dyrket med stort hell, både som bidragsytere i enkeltnummer og som faste spaltister. Samtidens design og redigering gjør det tilgjengelig og tydelig, samtidig som tidsskriftet er redigert med en fin bevissthet om de mange små virkemidler som kan forbedre et allerede fremragende tidsskrift. Samtiden er en klar og verdig vinner av årets tidsskrift 2020.
Juryens begrunnelse:
Å formgi et tidsskrift som appellerer til barn i alderen 7 – 14 år er noe Norsk Barneblad mestrer til fulle. Å bla i dette oppleves som et visuelt tivoli som både kan engasjere den knapt lesekyndige og den viderekommende lesehesten. Her finnes en god og engasjerende blanding av illustrative faktaopplysninger, småstoff og tegneserier. Ingressene hjelper leseren inn i stoffet, typografien lar øynene gli behagelig over sidene og billeddramatiseringene vekker leselysten. På en forbilledlig måte viser Norsk Barneblad hvordan grafisk design kan løfte innholdet og engasjere til leselyst.
Juryens begrunnelse:
Dette er et tidsskrift med ambisjoner om og vilje til å knytte sammen vitenskapsfeltene kultur, litteratur, samfunn og politikk. Tidsskriftet våger å gå i dybden i stedet for i bredden, og i denne årgangen får vi to dybdedykk: Ett i begrepet «populisme» og ett i Michel Focault og nyliberalismen. Perspektivene er komplekst nyanserte og den store bredden av skribenter bidrar til forståelse og formidler tverrfaglighet til tidsskriftets målgruppe. Det er lett å la seg imponere av det grundige arbeidet som ligger bak denne årgangen på totalt 1230 sider. Agora gjør oss klokere i en tid der mye og mangt behandles på overflaten.
Juryens begrunnelse:
Da Empirix ble grunnlagt i 2014, var det for å bøte på medienes manglende interesse for norske tegneserier. Målet var å styrke den offentlige samtalen om norske tegneserier og å øke interessen for sjangeren. Dette har Empirix oppnådd til gangs – tidsskriftet har både blitt et samlingspunkt for norsk tegneseriebransje og et sted der alle med interesse for sjangeren kan finne noe de liker. Dette er formidling på sitt beste: Illustrasjoner og tekst er av høy kvalitet og utfyller hverandre, og nettformatet er godt utnyttet. Empirix er en spennende verden der man stadig oppdager små perler, uten å gå seg bort på veien.
Juryens begrunnelse:
Flere av årets kandidater hadde koronapandemien som omdreiningspunkt i 2020-årgangen, men ingen viste på samme måte som årets vinner hvilken rolle et tidsskrift kan fylle i krisetider. Tidsskriftet kommuniserer forskningsresultater på norsk i et fagfelt som vanligvis formidler på engelsk, og i 2020 publiserte det 150 artikler om covid-19, hvorav 30 var originale forskningsarbeider. I tillegg ga tidsskriftet oppmerksomhet til praktiske problemstillinger. Det har dekket omstilling av legekontorer, tiltak ved fødeklinikker, gitt etiske råd ved respiratorbehandling og praktiske råd ved gjennomføring av ramadan. På en suveren måte har det vist hvor viktig et tidsskrift kan være i en krisetid.
AKTUELT
Tekstallmenningen er en nyetablert sentral for kulturtidsskrifter som skal bidra med salg, distribusjon og abonnementshåndtering for tidsskrifter og småforlag. Vi holder til i Bergen, og har som mål å nå ut til flere lesere og gjøre tidsskrifter tilgjengelig i hele landet. Derfor søker vi nå etter regionkontakter i alle landsdeler som kan bidra til å fremme tidsskriftene i sine miljøer.
Vi tar opp igjen redaktørtreffene våre og starter med møter på Zoom inntil det er mulig å møtes fysisk. Redaktørtreffene er en møteplass for redaktører i medlemstidsskriftene i Norsk tidsskriftforening og er et møtested for faglig påfyll og diskusjon, nettverksbygging og en sosial møteplass. Redaktørtreffene legges til den første onsdagen i måneden, og de digitale treffene foregår fra kl. 14-00 – 15.30. Fysiske treff vil få senere møtetid. Vi starter 7. april.
RED.MERK.
- Med Filologen slår vi et slag for dyrkingen av ny litteratur, og prioriterer derfor uutgitte forfattere, sier Daniel Røkholt, redaktør i Filologen. Han vil at leserne kan plukke opp en utgivelse og ta pulsen på den norske litterære underskogen
- Eg er ganske nøgd med at Vinduet dei siste åra har kombinert djuptloddande, kritiske essays – det vere seg om økolitteratur, den russiske revolusjonen, minnekunst etter 22. juli eller forfattarskapen til W.B. Yeats – med mange andre, og ofte ganske morosame format, seier Maria Horvei, redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet. Ho blir ekstra glad når ho får fantastisk gode tekstar, fordi ho spurte rett person om å skrive om rett tema.
- For tiden er det uendelig mange viktige spørsmål knyttet til det å bevare og tilgjengeliggjøre fortidens og nåtidens arkiver, og disse trenger å løftes frem, belyses og besvares i større grad, sier Heidi Meen, redaktør i tidsskriftet Arkheion.
- Tidsskrifta forsøker jo å starta ein større samtale enn den som forsvinn i den daglege nyhendestraumen. Eg tenkjer at det å ta samtalen ut av papirsidene og over i debattarrangement er noko som blir viktigare no, seier Ingrid Baltzersen, redaktør i Gnist Marxistisk tidsskrift.
SISTE UTGIVELSER
Nordiske samarbeidspartnere
FDK blev stiftet i 1993 og fungerer som interesseorganisation for henved 100 kulturtidsskrifter, der udkommer i Danmark, Færøerne og Grønland.
FSK, Föreningen för Sveriges kulturtidskrifter, organiserar ungefär hundratrettio av landets kulturtidskrifter. De når en bra bit över hundratusen läsare.
Kultur-, opinions- och vetenskapstidskrifternas förbund Kultti rf är takorganisation för tidskrifterna i Finland. Kultti verkar för att förbättra tidskrifternas situation i Finland genom lobbning och utbildning.
NYTTIG INFO
I denne personvern-erklæringen gir vi deg informasjon om hvordan vi bruker og beskytter dine personopplysninger og hvilke rettigheter du har.
Norsk kritikerlag har indeksregulert sine veiledende satser for kritikk.
Fra 1.4.2021 er satsene som følger:
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening utlyser stipender og har utarbeidet kontrakter
Lurer du på hva som står i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten?
Ute nå
Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.
Marte Michelets essay er utsett igjen. Tema for årets andre nummer av Prosa er «grenseverdi», noko som viser til dei verdiladde vurderingane som ligg til grunn når grenser blir sette eller flytta, og til kva som kan oppstå når grenser blir kryssa.
Helge Rønning og Tore Slaatta: Når støvet har lagt seg: En analyse av Ways of Seeing (essay)
Biskop Kari Veiteberg og Rolv Nøtvik Jakobsen: The New Gospel, film av Milo Rau, anmeldelse
Lars Norén (1944-2021). Tekster av Roland Lysell, Barbro Westlin, Amélie Wendling, Karl Svantesson
Intervjuer med Robert Wilson,. Ingrid Lorentzen, Ellen Ruge, laurent Chétouane,Tormod Lindgren
Teater post Covid-19:Festivalen Under the Radar (NYC), 2021Intervju med Sven Åge Birkeland, BIT teatergarasjen
To stream or not to stream
Hva er
Det første nummeret i 2021 markerer at det har gått ti år siden de arabiske opprørene startet. Gnist-samtalen er med Bjørn Olav Utvik. Les om den lange kampen for å bevare et populært utfartsområde utenfor Tromsø i artikkelen om Kampen om Finnheia. Nr 1 kom ut til 8. mars, og det er også artikler om to spennende – og ulike – kvinnepionerer: stemmerettsforkjemperen Emmeline Pankhurst og kvinne- og antikrigsaktivisten Clara Zetkin.
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Film er en empatimaskin – Z om norsk kortfilm. Z filmtidsskrift fronter kortfilmen som et eget kunstnerisk format. I det nye nummeret av Z tar vi pulsen på kortfilmen under de tilstandene vi lever i, og retter også blikket bakover i tid til en av de store eksperimentfilmskaperne.
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Bok og Bibliotek er Norges største og eldste bibliotekfaglige tidsskrift. Vår dyktige og mangeårige redaktør går av med pensjon, og vi søker hans etterfølger.
Bladet tar opp temaer, trender og nyheter som angår bibliotek og bibliotekpolitikk - for eksempel nye arbeidsformer, teknologi, litteratur- og kulturformidling og bibliotekforskning.
Søknadsfrist: 26. mars - Les mer her.
Tidsskriftdagen 2020
Tidsskriftdagen 2020 ble strømmet og du kan se den på vår Youtubekanal her.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.