Tidsskriftdagen 2021 - 21. oktober, Litteraturhuset i Oslo 10.00 - 22.00

Styreleder Nana Rise-Lynum ønsker velkommen og loser oss gjennom dagen

Tekstallmenningen - tidsskrift- og småforlagssentralen er nå langt inne i sitt første driftsår, og Inga Moen Danielsen og Silje Heggren vil dele noen av sine erfaringer og ambisjoner.

Knut Paulsen er engasjert som prosjektleder for å utrede digital distribusjon, og han vil legge frem sin rapport og forslag til Tekstallmenningens felles plattform for kulturtidsskriftene.

Hva er forskjellene, fordelene og ulempene og hvordan jobber og tenker Prosa, Jazznytt, Blikk og Folkemusikks redaktører – hvor to har redaksjonsråd og to ikke?

I panelet:
Merete Røsvik, redaktør Prosa
Erna Bøyum, redaktør Blikk
Rob Young, redaktør Jazznytt
Audun Stokke Hole, redaktør Folkemusikk

Ordstyrer Sindre Hovdenakk, journalist, kritiker og sakprosaforfatter

v/Bjørn Hatterud

Bjørn Hatterud har fått merksemd for boka Mjøsa rundt med mor, som kom på Samlaget i fjor. Men det var i tidsskrift at han starta å skrive, som bidragsytar i t.d. Syn og Segn, Samtiden, Minerva, Prosa, Vinduet, Folkemusikk, Fortidsvern og Blikk. Hatterud er skeiv, har funksjonsnedsettingar og er med i regjeringas «likeverds- og mangfoldsutvalg». Han vil snakke om korleis han opplever å skrive i tidsskrift som eit frirom til å vere annleis.

Bjørn Hatterud (født 1977) er en norsk kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker. I 2018 kom boka Mot Normalt ut. Boka ble beskrevet som «ei forteljing om ikkje å passe inn, om å vekse opp i Brumunddal og vere avvikar og skeiv på alle vis.» I 2019 ble Bjørn Hatterud utnevnt til nytt varamedlem i Kulturrådet. Bjørn Hatterud har fått Kritikerprisen og Fritt Ords pris i 2021

Redaktørene har et ansvar for å slippe til og utvikle nye og flere stemmer. Men hvor og hvordan finner vi de nye stemmene, og hvordan skal vi best bidra til å utvikle og beholde dem? En felles forståelse av språk og uttrykk er viktig, men går vi glipp av nye tanker, erfaringer og innfallsvinkler hvis vi ikke klarer å ha et bredt mangfold blant skribentene vi hyrer og sakene vi skriver om, i sjanger så vel som tema?

"Jeg er ikke opptatt av mangfold, jeg er opptatt av kvalitet" er et kjent utsagn i mangfoldsdebatten. Vi diskuterer mangfold i lys av kvalitet, relevans, ny- og nyttetenkning, språk- og bildebruk.   

 Debatt:
Sumaya Jirde Ali, redaktør FETT - Osama Shahin, redaktør DER - Audun Stokke Hole, Folkemusikk - Thomas Walle, styreleder i Balansekunst 

Ordstyrer: Guro Kleveland, redaktør Ballade

Hva er tidsskriftenes plass i mangfoldsprosjektet og hvor stor er plassen? Hvordan sikre et nasjonalt mangfold, og hvor viktig er det å bygge opp regionale kritikk- og tidsskriftmiljøer? Hvor stort ansvar har Kulturrådet for å utvide mangfoldet i tidsskriftene?  

Tidsskrifter på dagsordenen i Bergen
v/ Inga Moen Danielsen, Tekstallmenningen

Kritikken og tidsskriftfeltet ble satt på dagsordenen i Bergen ved å kontakte kommunale byråkrater, søke midler og få et løft for feltet i regionen. Hva måtte til og hvordan blomstrer det i Bergen etter dette? Etableringen av Tekstallianse og Tekstallmenningen er bare to av svarene. 

 Lokale aktiviteter i Trondheim
v/Maria Veie Sandvik, Kritikerlaget i Trøndelag

Det skjer det mye i Trondheim, spesielt på kritikkfeltet. Kritikerlaget utredet behovet for lokale aktiviteter - med mål om å finne en hensiktsmessig måte å styrke kritikeres innflytelse i norsk kulturpolitikk, lokalt og nasjonalt, og bedre arbeidsvilkårene for norske kritikere.  

En stemme fra Nord-Norge
v/Veronica Melå, forlaget Utenfor allfarvei og Skussmål

Utenfor allfarvei ble startet opp for å styrke nordnorsk litteratur. Men det er lite kritikk i avisene og ingen kulturtidsskrift igjen i Nord-Norge. Hva skal til for å få et løft for kritikk- og tidsskriftfloraen - som ikke er komplett uten Nord-Norge? Melå har også tatt initiativ til kritikk-satsingen Skussmål.  

Kulturrådet
v/Ida Habbestad, leiar i utvalet for tidsskrift og kritikk
Geografisk spredning skal vektlegges ved tildelinger fra Norsk kulturråd. Kulturrådet har de siste par årene merket seg — og forsøkt å stimulere til — fremvekst og videreutvikling av flere tydelige miljøer for tidsskrift og kritikk, blant annet i Bergen, Trondheim og Tromsø. Hvordan kan man bidra til regionale løft for tidsskrift og kritikk og hvorfor er det viktig? Hvilke forventninger har feltet?

Ordstyrer: Astrid Dypvik, redaktør Syn og Segn

Designer Aina Griffin forteller hvordan man kan tenke design og benytte seg av illustrasjoner, foto og layout for å forsterke tidsskriftets egenart og budskap. Designuttrykk er også med på å lage et visuelt mangfold og invitere leseren inn i nye verdener. Designets funksjon er å forsterke innholdet og ikke å tvinge det inn i en forutbestemt form.

Norsk Barneblad vant pris for god design 2021, og redaktør Nana Rise-Lynum og designer Aina Griffin forteller om prosessen underveis og hvor viktig samarbeidet mellom redaktør og designer er. Et tett samarbeid mellom redaksjon og design åpner for bedre visuelle løsninger som underbygger og løfter fram innholdet.

Hvilken betydning har tidsskriftene i de europeiske offentlighetene? Og hvilken rolle spiller de i forståelsen av Europas kulturelle og politiske særpreg? Goethe-Institut Norwegen, Eurozine og Vagant har siden 2020 hatt løpende et prosjekt kalt «European Kiosk Oslo», som inkluderer arrangementer, et eget bibliotek med europeiske tidsskrifter og oversettelser av artikler fra ulike språk til Goethe Instituts hjemmesider. Prosjektet ønsker å løfte frem tidsskriftenes betydning for Europas tanketradisjoner og demokratiske kultur, både historisk og i dag. Til Tidsskriftdagen kommer Alžběta Medková, redaktør i det tjekkiske kulturtidsskriftet A2 og Daniel Leisegang, redaktør i det tyske politiske tidsskriftet Blätter für deutsche und internationale Politik, for å snakke med Vagants redaktør Audun Lindholm om utfordringer og muligheter i kontinentets offentligheter. Hvordan sikre de kunnskapsbaserte diskusjonene om kunst og politikk? Hva er truslene mot opplyste ordskifter i dag, og hva slags motvekt kan tidsskriftene utgjøre?

I panelet:
A2 , Tsjekkia v/Alžběta Medková, ​publicist; A2 magazine, online daily Alarm, Czech Radio and other media
Sarah Waring, staff editor Eurozine

Ordstyrer: Audun Lindholm 

Når kommersielle interesser kan kjøpe positive omtaler av det meste, er det viktigere enn noen gang å løfte den tradisjonelle kunnskapsbaserte kritikken frem. Kritikk på sitt beste er med på å gi et nyansert og kritisk bilde av den norske offentligheten, og gir kunnskapsbaserte vurderinger av det som anmeldes. Men er det mangler i dette bildet, både når det gjelder hva som blir anmeldt av kulturelle verk og ikke minst hvem som anmelder? 
De dårlige økonomiske kårene for kritikere gjør at det til en viss grad er en fast homogen gruppe ildsjeler, og det blir vanskelig å stille krav. Hvordan kan redaktørene få gode nettverk og oversikt over kritikere og anmeldere med mer mangfoldige bakgrunner og vinklinger, også utenfor Oslo? 
I aktuelle saker kan grensen mellom samfunnsdebatt og kritikk viskes ut. Hva er hva i ordskiftet på SoMe? Er vi alle kritikere? Avisene har mange forskjellige satsninger og innfallsvinkler til kritikk. Hva kan tidsskriftene lære av dette og er det overførbart?

 

Panel:Maria Horvei,  kritikar og tidlegare redaktør for Vinduet, Gyldendals tidsskrift for litteratur - Heidi Bale Amundsen,  kritiker, styreleder i Norsk kritikerlag og redaktør for Munch-museets bokutgivelser.- Audun Lindholm, ansvarlig redaktør og utgiver av tidsskriftet Vagant. Han sitter i Eurozines Editorial Board og Norsk tidsskriftforenings styre - Aleksander Huser, frilans filmkritiker og -journalist som skriver fast for de nettbaserte filmmagasinene Cinema og Rushprint og for avisa Ny Tid.

Ordstyrer: Ingebjørg Sofie Larsen, kulturredaktør i Minerva

Karikatur- og satiretegning har vært en viktig del av mediehverdagen i flere hundreår, men møter i dag flere utfordringer:

Tegnere og medier som publiserer kontroversielle tegninger møter oftere hard kritikk når tegningene spres globalt i sosiale medier. Terror og trusler er ytterpunkter, men endret allikevel bransjen for alltid etter Muhammed-karikaturene i 2005. Digitalisering av mediebransjen har ført til en nedprioritering av tegningen som uttrykksform og tegnere får ikke fast jobb. 

Det er liten tvil om den tegnede satiren kan romme mye politisk sprengkraft, så er rommet for satire blitt trangere eller har digitalisering og sosiale medier også åpnet nye muligheter for tegnere. Kan tidsskriftene være satiretegnernes nye arena?

 

I panelet: tegnerne Fredrik Skavlan og May Linn Clement, forfatter Erle Marie Sørheim og idéhistoriker Sarah Camille Hervé
Ordstyrer: forfatter og journalist Øyvind Holen

Samtiden får prisen Årets tidsskrift 2021. Hilde Østby gjør et revolverintervju med redaktør Christian Kjelstrup

Prisutdeling i konkurransen Årets tidsskrift 2021

Endelig kan vi overrrekke prisene og gjøre stas på vinnerene! Vinnere i 2021 er:

Årets tidsskrift: Samtiden
Design og layout: Norsk Barneblad
Faglig formidling og evnen til å nå egen målgruppe: Agora
Språk og formidling: Empirix
Tidsskrift for den norske legeforening får pris i åpen klasse for formidling av fagstoff under koronapandemien.

19.00 Tidsskriftfest

Vi fortsetter feiringen av prisvinnerne, alle flotte tidsskrifter og medlemmer, venner og kjente i Kjelleren på Litteraturhuset. fra kl. 19.

Mat og mingling, vin og venner!

Husk påmelding til middag!

Påmelding her

RED.MERK.

- Inspira er et vitenskapelig tidsskrift som formidler fag og forskning som er særlig viktig for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere, forteller Ann-Chatrin Leonardsen, redaktør i Inspira. Hun ønsker å nå ut til flere, både studenter og andre.

Nylig republiserte tidsskriftet Michael en medisinsk doktorgrad fra 1986 om koleraepidemien i Christiania i 1853. Likheten mellom koleraepidemien og vår koronapandemi er mange, forteller redaktør Magne Nylenna.

- Med Filologen slår vi et slag for dyrkingen av ny litteratur, og prioriterer derfor uutgitte forfattere, sier Daniel Røkholt, redaktør i Filologen. Han vil at leserne kan plukke opp en utgivelse og ta pulsen på den norske litterære underskogen

 - Eg er ganske nøgd med at Vinduet dei siste åra har kombinert djuptloddande, kritiske essays – det vere seg om økolitteratur, den russiske revolusjonen, minnekunst etter 22. juli eller forfattarskapen til W.B. Yeats – med mange andre, og ofte ganske morosame format, seier Maria Horvei, redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet. Ho blir ekstra glad når ho får fantastisk gode tekstar, fordi ho spurte rett person om å skrive om rett tema.

 

Nordiske samarbeidspartnere

FDK blev stiftet i 1993 og fungerer som interesseorganisation for henved 100 kulturtidsskrifter, der udkommer i Danmark, Færøerne og Grønland.

FSK, Föreningen för Sveriges kulturtidskrifter, organiserar ungefär hundratrettio av landets kulturtidskrifter. De når en bra bit över hundratusen läsare.

Kultur-, opinions- och vetenskapstidskrifternas förbund Kultti rf är takorganisation för tidskrifterna i Finland. Kultti verkar för att förbättra tidskrifternas situation i Finland genom lobbning och utbildning. 

NYTTIG INFO

I denne personvern-erklæringen gir vi deg informasjon om hvordan vi bruker og beskytter dine personopplysninger og hvilke rettigheter du har.

Norsk kritikerlag har indeksregulert sine veiledende satser for kritikk.

Fra 1.4.2021 er satsene som følger:

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening utlyser stipender og har utarbeidet kontrakter

Lurer du på hva som står i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten?

Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.

Journalistiske kurs

Kurs i programleiing og debatt

Kurs i litteratur-, teater og kunstkritikk i Oslo, Bergen; Trondheim og på nett

Ute nå

Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?

Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.

Les mer her.

Ønsker du å låne kontoret?

Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.

Send e-post til  post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.

Tidsskriftdagen 2020

Tidsskriftdagen 2020 ble strømmet og du kan se den på vår Youtubekanal her.

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler