Faktaark
Tidsskriftforeningens faktaark er korte oppskrifter på hvordan man planlegger og/eller utfører forskjellige aktiviteter og oppgaver i forhold til drift av tidsskrift.
Her kan du laste ned og printe ut alle våre faktaark.
De fleste slippfester springer ut av ren entusiasme over at et nytt nummer er ute. En enkel, åpen feiring er bra i seg selv, men om dere er bevisst på hva dere vil med slippene, vil de gi dere enda mer å feire! For eksempel flere lesere, høyere opplag og større relevans. Tenk derfor nøye gjennom: Hvor ofte vil dere holde slippfester, hvem vil dere skal komme, og hvorfor? Dere må selv analysere behov og mål, men her får dere noen innspill og forslag.
Last ned hele faktaarket her.
Tenker ditt tidsskrift lansering først når det nye nummeret er ferdig trykt og artiklene er nettpublisert? Tenk om igjen! Om tidsskriftet skal nå en større (medie-)offentlighet, bør man arbeide med lanseringen før tidsskriftet er ute.
Last ned hele faktaarket her.
Det redaksjonelle arbeidet i norske tidsskrift er organisert på svært ulike måter. Felles for de fleste er likevel at arbeidet baserer seg på mye idealisme og dugnad. Bonusen (i tillegg til eller stedet for honorar/lønn) er fellesskap, vennskap, kunnskap, erfaringer, ansvar og mye mer.
Last ned hele faktaarket her.
Leselighet dreier seg om stilnivå, ordvalg, kompleksitet, detaljeringsgrad og abstraksjonsnivå. De fleste tekster kan med enkle midler bli lettere og mer spennende å lese. Lesere hopper ofte av tekster de synes er tunge og kjedelige. Eye track-undersøkelser viser at mange gir opp når teksten blir for komplisert.
Last ned hele faktaarket her.
De viktigste leseinngangene i artikler er titler, anslag (ingresser), mellomtitler, avsnittsinnganger, billedtekster og faktarammer. Det vesentlige er å utnytte leseinngangene mest mulig effektivt. Det er et poeng i seg selv at en tekst har mange leseinnganger, fordi det øker sannsynligheten for at flere leser.
Last ned hele faktaarket her.
Redigering dreier seg om struktur, leselighet, språk og språkbruk, leseinnganger og ofte om forkorting og forenkling. Den største tabben redigerere vanligvis gjør, er å tro at det går an å fikse alt på én gang. For de fleste er det nok best å ta fatt i ett eller to fenomener om gangen.
Last ned hele faktaarket her.
Dramaturgi er strengt tatt læra om korleis ein byggjer opp eit klassisk drama, men blir gjerne brukt synonymt med komposisjon eller oppbygging. Ein spesialvariant er den såkalla Hollywood-modellen, som i detalj skildrar spenningsutviklinga i ei klassisk kurve. Metodikken kan brukast på alle typar skriftlege framstillingar òg. Ein må vite kva for innhaldselement som skal med, og i kva rekkefølgje dei skal kome. Lesegleda er faktisk knytt til akkurat det.
Last ned hele faktaarket her.
Design er en viktig del av et tidsskrifts identitet, av hvordan det oppfattes og leses. Den visuelle formgivningen skal tilrettelegge materialet slik at leseren får en best mulig opplevelse. Det gjør også redaksjonens arbeid lettere både i planleggings- og produksjonsfasen ved å skape oversikt og system. Uansett om du skal kommunisere med en designer eller prøve å snekre sammen et blad på egen hånd, må du først stille deg selv en rekke spørsmål. Hva slags blad skal du lage? Hvem skal lese det? Hvordan skal du organisere stoffet ditt? Hvordan skal du få noen til å ville lese det?
Last ned hele faktaarket her.
Coaching har mange underlige retninger og skoler, men her skal vi bare ta for oss den enkleste formen; faglig coaching. Brukt rett, er det en effektiv måte å utvikle ideer og artikler på, selv om det langt fra er den eneste.
Last ned hele faktaarket her.
Overdriven talbruk i tekst er ein lesestoppar, særleg dersom det blir reine reknereisa av det, til dømes når skribenten på død og liv skal ha med både nominelle tal og prosentar for alt. Generelt er det ein god regel å ha færrast mogleg tal i løpande tekst. Det finst folk som rett og slett skyr taltunge tekstar.
Last ned hele faktaarket her.
Ute nå
Transaktivisme og abort, arkitektur og lefsebaking. I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om arkitektur og byggkvalitet, samtale om sorteringssamfunnet med barnelege Ola Didrik Saugstad, tekstar om einsemd, goth-miljøet og dei kvite flekkane i verdsrommet.
Et av temaene i dette nummeret er endring – et tema vi også vil komme tilbake til i senere nummer, i og med vi venter på meldinger, rapporter og beslutninger som vil være av stor betydning for sektoren. Men dette nummeret inneholder også saker om det mer arkivfaglig nære; slik som bestandsregistrering, katalogisering og formidling.
Nordnorsk Magasin: et avsluttende kapittel? Nordnorsk Magasin nr. 4-2018 gikk ut til abonnentene den 27. november. Denne papirutgaven av Nordnorsk Magasin er trolig den siste som kommer ut.
Tema Avhengighet: Avhengighet gir ikke fritak for straff. Intervju med lege og forsker Knut Boe Kielland, omtale av boka Hva er avhengighet v/ Jahn Arne Olsen og artikkelen «Bør narkotika legaliseres?» av Øyvind Røed. Les vinnertekstene i årets tekstkonkurranse som ble arrangert i samarbeid med =Oslo.
Tema: Miljø og teknologi. Smarte byer, sirkulær økonomi og en verden der sosiale rom, byplan og arkitektur som sådan har emigrert til en virtuell verden?
Ekstremisme, folkemusikk, død og odelsrett: I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om døden, samtale med komponist og folkemusikar Anne Hytta, tekstar om odelsrett, farskjærleik og arven etter Sovjetunionen.
Møt brukerne ved Bakkely Arbeidssenter, som i mange, mange år har klistret adresse-etikettene på Nordnorsk magasin. Les om en utdøende art i kulturfloraen vår; telefonkioskene, og bli med på utferd til fiskeriregionen Galicia. Se fargerik kunst, les om Narviksenteret, møt diktdebutanter og les litteraturanmeldelser og annet spennende stoff..
Temanummer om iransk film med Sara R. Yazdani og regissør Kaveh Tehrani som gjesteredaktører. Kurator Övül Ö. Durmusoglu skriver om Forough Farrokhzads «The House is Black» (1964), filmforsker Annie Fee diskuterer hvorfor Jafar Panahis «Taxi Teheran» (2015) ikke er en art-house film.
Årets andre utgivelse av Arkivråd er et tema-nummer om digitalisering. Det er uten tvil mye som skjer rundt om i det langstrakte land.
Les bl.a..; Velkommen til Tromsø – KAI-konferanse 2018 - Kongens Fortjenestemedalje x 2 - Den kommunale digitale historien – KDRS som verktøy - Digital deponering i Trondheim kommune
I MELKS dramautgave kan du lese om skeiv kultur innenfor teaterets saler, gestaltning av kjønn i teaterutdanning, oppsetninger, teatergrupper og skeive adapsjoner, Samuel Beckett, Per Aabel m.m.
Irland og Polen, motstandskamp og psykiatri. I den nye utgåva er det temasider om Polen, samtale med psykolog Arnhild Lauveng, tekstar om motstandskamp og fuglesperm, kyrkjekunst og kollektivt minne. Og noko til.