Faktaark
Tidsskriftforeningens faktaark er korte oppskrifter på hvordan man planlegger og/eller utfører forskjellige aktiviteter og oppgaver i forhold til drift av tidsskrift.
Her kan du laste ned og printe ut alle våre faktaark.
De fleste slippfester springer ut av ren entusiasme over at et nytt nummer er ute. En enkel, åpen feiring er bra i seg selv, men om dere er bevisst på hva dere vil med slippene, vil de gi dere enda mer å feire! For eksempel flere lesere, høyere opplag og større relevans. Tenk derfor nøye gjennom: Hvor ofte vil dere holde slippfester, hvem vil dere skal komme, og hvorfor? Dere må selv analysere behov og mål, men her får dere noen innspill og forslag.
Last ned hele faktaarket her.
Tenker ditt tidsskrift lansering først når det nye nummeret er ferdig trykt og artiklene er nettpublisert? Tenk om igjen! Om tidsskriftet skal nå en større (medie-)offentlighet, bør man arbeide med lanseringen før tidsskriftet er ute.
Last ned hele faktaarket her.
Det redaksjonelle arbeidet i norske tidsskrift er organisert på svært ulike måter. Felles for de fleste er likevel at arbeidet baserer seg på mye idealisme og dugnad. Bonusen (i tillegg til eller stedet for honorar/lønn) er fellesskap, vennskap, kunnskap, erfaringer, ansvar og mye mer.
Last ned hele faktaarket her.
Leselighet dreier seg om stilnivå, ordvalg, kompleksitet, detaljeringsgrad og abstraksjonsnivå. De fleste tekster kan med enkle midler bli lettere og mer spennende å lese. Lesere hopper ofte av tekster de synes er tunge og kjedelige. Eye track-undersøkelser viser at mange gir opp når teksten blir for komplisert.
Last ned hele faktaarket her.
De viktigste leseinngangene i artikler er titler, anslag (ingresser), mellomtitler, avsnittsinnganger, billedtekster og faktarammer. Det vesentlige er å utnytte leseinngangene mest mulig effektivt. Det er et poeng i seg selv at en tekst har mange leseinnganger, fordi det øker sannsynligheten for at flere leser.
Last ned hele faktaarket her.
Redigering dreier seg om struktur, leselighet, språk og språkbruk, leseinnganger og ofte om forkorting og forenkling. Den største tabben redigerere vanligvis gjør, er å tro at det går an å fikse alt på én gang. For de fleste er det nok best å ta fatt i ett eller to fenomener om gangen.
Last ned hele faktaarket her.
Dramaturgi er strengt tatt læra om korleis ein byggjer opp eit klassisk drama, men blir gjerne brukt synonymt med komposisjon eller oppbygging. Ein spesialvariant er den såkalla Hollywood-modellen, som i detalj skildrar spenningsutviklinga i ei klassisk kurve. Metodikken kan brukast på alle typar skriftlege framstillingar òg. Ein må vite kva for innhaldselement som skal med, og i kva rekkefølgje dei skal kome. Lesegleda er faktisk knytt til akkurat det.
Last ned hele faktaarket her.
Design er en viktig del av et tidsskrifts identitet, av hvordan det oppfattes og leses. Den visuelle formgivningen skal tilrettelegge materialet slik at leseren får en best mulig opplevelse. Det gjør også redaksjonens arbeid lettere både i planleggings- og produksjonsfasen ved å skape oversikt og system. Uansett om du skal kommunisere med en designer eller prøve å snekre sammen et blad på egen hånd, må du først stille deg selv en rekke spørsmål. Hva slags blad skal du lage? Hvem skal lese det? Hvordan skal du organisere stoffet ditt? Hvordan skal du få noen til å ville lese det?
Last ned hele faktaarket her.
Coaching har mange underlige retninger og skoler, men her skal vi bare ta for oss den enkleste formen; faglig coaching. Brukt rett, er det en effektiv måte å utvikle ideer og artikler på, selv om det langt fra er den eneste.
Last ned hele faktaarket her.
Overdriven talbruk i tekst er ein lesestoppar, særleg dersom det blir reine reknereisa av det, til dømes når skribenten på død og liv skal ha med både nominelle tal og prosentar for alt. Generelt er det ein god regel å ha færrast mogleg tal i løpande tekst. Det finst folk som rett og slett skyr taltunge tekstar.
Last ned hele faktaarket her.
Ute nå
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Film er en empatimaskin – Z om norsk kortfilm. Z filmtidsskrift fronter kortfilmen som et eget kunstnerisk format. I det nye nummeret av Z tar vi pulsen på kortfilmen under de tilstandene vi lever i, og retter også blikket bakover i tid til en av de store eksperimentfilmskaperne.
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
Tidsskriftdagen 2020
Tidsskriftdagen 2020 ble strømmet og du kan se den på vår Youtubekanal her.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.