Faktaark
Tidsskriftforeningens faktaark er korte oppskrifter på hvordan man planlegger og/eller utfører forskjellige aktiviteter og oppgaver i forhold til drift av tidsskrift.
Her kan du laste ned og printe ut alle våre faktaark.
De fleste slippfester springer ut av ren entusiasme over at et nytt nummer er ute. En enkel, åpen feiring er bra i seg selv, men om dere er bevisst på hva dere vil med slippene, vil de gi dere enda mer å feire! For eksempel flere lesere, høyere opplag og større relevans. Tenk derfor nøye gjennom: Hvor ofte vil dere holde slippfester, hvem vil dere skal komme, og hvorfor? Dere må selv analysere behov og mål, men her får dere noen innspill og forslag.
Last ned hele faktaarket her.
Tenker ditt tidsskrift lansering først når det nye nummeret er ferdig trykt og artiklene er nettpublisert? Tenk om igjen! Om tidsskriftet skal nå en større (medie-)offentlighet, bør man arbeide med lanseringen før tidsskriftet er ute.
Last ned hele faktaarket her.
Det redaksjonelle arbeidet i norske tidsskrift er organisert på svært ulike måter. Felles for de fleste er likevel at arbeidet baserer seg på mye idealisme og dugnad. Bonusen (i tillegg til eller stedet for honorar/lønn) er fellesskap, vennskap, kunnskap, erfaringer, ansvar og mye mer.
Last ned hele faktaarket her.
Leselighet dreier seg om stilnivå, ordvalg, kompleksitet, detaljeringsgrad og abstraksjonsnivå. De fleste tekster kan med enkle midler bli lettere og mer spennende å lese. Lesere hopper ofte av tekster de synes er tunge og kjedelige. Eye track-undersøkelser viser at mange gir opp når teksten blir for komplisert.
Last ned hele faktaarket her.
De viktigste leseinngangene i artikler er titler, anslag (ingresser), mellomtitler, avsnittsinnganger, billedtekster og faktarammer. Det vesentlige er å utnytte leseinngangene mest mulig effektivt. Det er et poeng i seg selv at en tekst har mange leseinnganger, fordi det øker sannsynligheten for at flere leser.
Last ned hele faktaarket her.
Redigering dreier seg om struktur, leselighet, språk og språkbruk, leseinnganger og ofte om forkorting og forenkling. Den største tabben redigerere vanligvis gjør, er å tro at det går an å fikse alt på én gang. For de fleste er det nok best å ta fatt i ett eller to fenomener om gangen.
Last ned hele faktaarket her.
Dramaturgi er strengt tatt læra om korleis ein byggjer opp eit klassisk drama, men blir gjerne brukt synonymt med komposisjon eller oppbygging. Ein spesialvariant er den såkalla Hollywood-modellen, som i detalj skildrar spenningsutviklinga i ei klassisk kurve. Metodikken kan brukast på alle typar skriftlege framstillingar òg. Ein må vite kva for innhaldselement som skal med, og i kva rekkefølgje dei skal kome. Lesegleda er faktisk knytt til akkurat det.
Last ned hele faktaarket her.
Design er en viktig del av et tidsskrifts identitet, av hvordan det oppfattes og leses. Den visuelle formgivningen skal tilrettelegge materialet slik at leseren får en best mulig opplevelse. Det gjør også redaksjonens arbeid lettere både i planleggings- og produksjonsfasen ved å skape oversikt og system. Uansett om du skal kommunisere med en designer eller prøve å snekre sammen et blad på egen hånd, må du først stille deg selv en rekke spørsmål. Hva slags blad skal du lage? Hvem skal lese det? Hvordan skal du organisere stoffet ditt? Hvordan skal du få noen til å ville lese det?
Last ned hele faktaarket her.
Coaching har mange underlige retninger og skoler, men her skal vi bare ta for oss den enkleste formen; faglig coaching. Brukt rett, er det en effektiv måte å utvikle ideer og artikler på, selv om det langt fra er den eneste.
Last ned hele faktaarket her.
Overdriven talbruk i tekst er ein lesestoppar, særleg dersom det blir reine reknereisa av det, til dømes når skribenten på død og liv skal ha med både nominelle tal og prosentar for alt. Generelt er det ein god regel å ha færrast mogleg tal i løpande tekst. Det finst folk som rett og slett skyr taltunge tekstar.
Last ned hele faktaarket her.
Ute nå
I denne utgåva kan du lese om alt frå humanisme og flørting til musikk og korallrev, og mykje, mykje meir.
Den gamle filmen er død! Hvordan den nye tyske filmen forandret filmhistorien. Z om Der Neue Deutsche Film.
Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift for filosofi. Denne utgaven er dedisert til Immanuel Kant og hans filosofi. Tekstene er skrevet av både nåværende og tidligere studenter, samt akademikere fra inn og utland.
Tema for dette nummeret er Arkivlandskap i endring. Les også Arkivforbundets side: Arkivene mot falske nyheter og maktovergrep, eller ta en titt på kartet på siste side over nye fylker f.o.m. 2020.
Mellom #2/2019 tar opp tematikken unge og lovande i omsetting, og presenterer ferske omsettingar frå ferske omsettarar!
STEMMER nr. 2 2019 presenterer resultatet av årets tekstkonkurransen med tema «2084». Vi har også flere andre bidrag om klima og miljø i dette nummeret, våre faste spalter om språk og oversettelse og flere nye litterære stemmer. Blant annet hyller vi en kulturdronning - bibliotekar og skribent Marit Hallen (1962 – 2018).
Tema Tid. Les bl.a.: Felles nåtid, intervju med Anders Johansen, Jakten på syndfloden og tidens begynnelse. Musikk, foto, lyrikk og mye mer.
Er kvinnekamp fortsatt aktuelt, 70 år etter Det annet kjønn? Gnist-redaksjonen har lest deler av Det annet kjønn av Simone de Beauvoir, og Tomine Sandal har lest hele og ser på om boka fortsatt er aktuell, 70 år etter at boka først kom ut. Gnist-samtalen denne gangen er med Linn-Elise Øhn Mehlen og Kjersti Ericsson på tema feministisk praksis.
Shuddhashar's Issue 16 is published and ready for you to read. We have articles on a range of topics related to our mission -- from climate change to the Rohingya refugees, and from a devastation in Iraq to the role of politics in the arts -- to name just a few. As always, we hope you will read ideas that inspire you to think, write, and act.
Les om: «Astrup – Flammen over Jølster», Den vesle vampyren, Steven Spielbergs «West Side Story» er ferdig med opptakene, ny «Terminator: Dark Fate»-trailer avslører ny vri på serien – og mye mer!
Islands president, landbruk, massevald og ei tjueårskrise. I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med Islands president, Guðni Jóhannesson, temaartiklar om norsk landbruk, tekstar om ungdomskriminalitet, om Alta-saka 40 år etter, om norsk – eit sjeldsynt språk, og mykje, mykje meir.
Filosofisk supplement sitt nyeste nummer, Arendt (#3-4/2019), er nå på plass hos abonnenter og i butikkene! Dette er vårt lengste nummer hittil, samt vårt aller første dobbeltnummer, men det koster bare 65 kr, altså like mye som våre enkeltnumre.
BLI MED BALLADE BAK ORDENE LIVE!
Ballades serie om lyrikken i musikken, Bak ordene, går mandag 20. januar live sammen med Lars Lillo-Stenberg (som også vil framføre et par låter!), Rawdna Carita Eira og Brand Barstein.
Hvordan blir sangtekster til? Hva gjør lyrikken i musikken med sangene vi lytter til, hvorfor treffer de oss og hva kan de bety for oss?
Vi har med oss ingen ringere enn LARS LILLO-STENBERG, som også kommer til å spille et par låter; den samiske dikteren RAWDNA CARITA EIRA, som har skrevet sangtekster for blant andre Mari Boine og Hekla Stålstrenga og librettoen til operaen "Gállábártnit", som ble oppført i Toronto sist høst, og Brand Barstein, skribent hos blant andre Ballade.
Samtaleleder er Ballade-journalist Siri Narverud Moen.
Innledning ved Ballades redaktør, Guro Kleveland.
Vi gjør opptak for podkast som legges ut etter arrangementet.
Bak ordene live skjer i Fritt Ords lokaler i Oslo (rett ved Litteraturhuset) mandag 20. januar kl. 18.00 til 19.30. Enkel servering. Alt gratis.
Meld deg gjerne på på eventet på Facebook!
VELKOMMEN!
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.