Tidsskriftet Michael setter koronapandemien i historisk perspektiv

Nylig republiserte tidsskriftet Michael en medisinsk doktorgrad fra 1986 om koleraepidemien i Christiania i 1853. Likheten mellom koleraepidemien og vår koronapandemi er mange, forteller redaktør Magne Nylenna.

Publisert

Tidsskriftet Michael utgis av Det norske medicinske Selskab, og er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal (nivå 1) i det norske universitets- og høgskolesystemet. Michael publiserer artikler av forfattere med ulik fagbakgrunn, og målgruppen er alle med interesse for medisin, helse og helsetjenester. Michael ble nylig medlem i Norsk tidsskriftforening, og vi spør redaktør Magne Nylenna litt om hvem og hva de er.

- Hva er formålet med og hvilke er målgruppene for tidsskriftet?

- Michael har navn etter Norges første professor i medisin, Michael Skjelderup (1769–1852), og er et kvartalstidsskrift. Alle med interesse for medisin, helse og helsetjenester har fri tilgang til alt innhold på internett.

- Hvilke sjangre satser dere på?

 - Vi prioriterer artikler om medisinsk historie, medisinsk humaniora, samfunnsmedisin og helsepolitikk. I tillegg til ordinære kvartalsutgaver utgir vi temabaserte supplementer. Hittil har vi publisert 25 supplementer siden etableringen i 2004.

 - Hvordan har koronapandemien påvirket driften av tidsskriftet?

 - Mens de månedlige møtene i Medisinsk selskap er blitt heldigitale, har utgivelsen av Michael gått som vanlig. I 2020 publiserte vi over 900 sider fordelt på fire ordinære nummer. Dessuten publiserte vi to bøker som supplementer, en om brukermedvirkning i helsetjenesten og en om maritim medisinsk historie. Selv om publikasjonene er digitale, er ikke redaktørene helt papirløse slik bildet viser (foto: Øivind Larsen).

- Trekk fram en artikkel alle bør lese fra den seneste/ferskeste/nyeste årgangen – og hvorfor?

 - I Michael nummer 4/2020 republiserte vi en medisinsk doktorgrad fra 1986 om koleraepidemien i Christiania i 1853. Sammen med fire artikler som satte avhandlingen inn i en historisk og nåtidig sammenheng, viser denne utgivelsen hvilken betydning koleraepidemiene på 1800-tallet har hatt for dagens smittevern i Norge. Likheten mellom den tids koleraepidemi og vår tids koronapandemi er mange. Dagens lovgivning og det kommunale ansvaret for smittevernarbeidet er en direkte følge av erfaringene under koleraepidemiene.

Powered by Labrador CMS